Guess what?

Jepp, om du gjetta at jeg sto på oppkjøringa, så gjetta du riktig! It feeeeeeeels good!

En million norske kroner

Dere vet de som vinner jackpot i Lotto? De må da synes det er himla vanskelig å bruke så mye penger (på noenlunde riktig vis). Men om man fikk bare én million, så skulle man da klare å bruke dem så lett som bare det, tror dere ikke? Jeg har iallfall tenkt på hva jeg ville brukt dem på, om jeg fikk en million norske kroner skattefritt!

Aller først ville jeg satt en fjerdedel inn på en sparekonto, sånn at jeg kunne hatt det litt enklere økonomisk under studietida. Økonomisk tøft studieliv er noe av det jeg gruer meg mest til med tanke på framtida, enda det er et og et halv år igjen til den epoken av livet mitt begynner. Tida etter studiene, med masse lån, høres litt skummelt ut det også. Lån er et dystert begrep, synes jeg...

Jeg ville så fordelt en tidel på diverse veldedighetsorganisasjoner som Plan, Kirkens nødhjelp, WWF, Redd Barna og leger uten grenser. Jeg hadde sikkert drevet research på flere, sånn at jeg kunne gitt ti tusen til ti forskjellige organisasjoner. Ville gjerne hatt med et par bevegelser som hjelper miljøet; både havet og regnskogen!

Så ville jeg kjøpt en reise hit og tilbake for diverse familiemedlemmer, spesielt i Skottland, sånn at de kunne besøkt oss. Det hadde vært veldig fint, for da hadde de ikke hatt noen unnskyldninger; de kunne jo ikke sagt nei etter at billettene var bestilt! Også ville jeg satt av en eller to tidel(er) av millionen til lillesøster, fordi hun er den beste i verden, og fordi vi alltid har hatt deals om å dele gevinster. Og et par hundre tusen til mamma og pappa. På deling, selvsagt. Det som er igjen etterpå får gå til sparing, det også. Jeg vet iallfall ikke hva jeg skulle brukt flerfoldige millioner på - stakkars millionærer! Hva ville dere gjort?

Bildene er linket

En bloggers bekjennelser

Forrige uke brukte jeg sånn cirkus 1500 kroner. I dag bruke jeg 1000. Dere som har fulgt meg noen måneder har skjønt at jeg ikke liker å kjøpe nytt, både på grunn av samfunnet, miljøet og pengboka. Men allikevel har jeg ikke dårlig samvittighet denne gangen, snålt nok. Jeg synes nemlig jeg har vært ganske fornuftig og forhåndsvurderende. Om det er et ord.

Det aller kuleste innkjøpet gjorde jeg forrige uke, nemlig en Abilicia doorgym-greie fra X-life. Jeg sa jo jeg skulle lære meg å løfte meg opp etter armene, så da investerte jeg like greit i et nytt leketøy! Jeg vil derimot oppklare en misforståelse - da jeg sa "hang ups" tidligere i år, var det egentlig pull ups jeg mente. Kunnskapenene mine strakte seg bare ikke langt nok til å uttrykke mine egentlige hensikter. Kanskje jeg kan lære meg begge deler, vi får se! Når jeg klarer å løfte min egen kroppsvekt, uansett måte, skal jeg være fornøyd!


Jeg må også fortelle dere at jeg skrudde sammen hele greia selv. Helt selv! Mutre, skruer, deler og sånt. Jeg så til og med i bruksanvisninga! Så vidt... E'kke så glad i brukermanualer. Tar så lang tid, ikke sant. Så prøvde jeg den etterpå. Fikk nesten til en pull up. La oss si en halv, det høres så fint ut!  Så får vi håpe at denne stang-greia til slutt lar seg bestiges. Kanskje Beatles- og Beach Boys-plata hjelper, når de endelig kommer i posten!

I dag investerte jeg i et nytt treningsplagg også. Jeg innså i går at jeg bruker mer tid på trening enn noen annen hobby, og at jeg da også ville unne meg penere utstyr. Jeg brukte hele sjuhundre kroner på en treningstights (noe som er ganske absurd, da jeg lenge har syntes at tights ser helt forferdelig ut. Kanskje jeg har endra mening). Og egentlig har jeg jo brukt mye mer. Jeg har allerede brukt nesten 5000,- på turen til England for å se McFly; blant annet til flybilletter, bussbilletter og overnatting. Crazy bananas, hva om skottehjertet mitt plutselig skjønner hva jeg har gjort???

Mestringsfølelse

Den gir en god følelse. Mestringsfølelsen. Den er en god følelse! Når du føler at du klarer. At du får til noe. Du føler at du duger! At du er til for en grunn. Også gjelder uheldigvis det motsatte for den følelsen du får når du feiler noe usannsynlig grusomt. Men må det nødvendigvis være så dumt å føle at du er elendig i en gang i blant?



Selvfølgelig vil man ikke føle at man ikke håndterer en oppgave. Selv er det min verste fiende - den ekle følelsen av å feile. Jeg føler at det ene emnet jeg ikke kan noe om, en dag vil komme til å drukne meg i min egen avsky. Mestringsfølelsen er min beste venn, og jeg tror mest sannsynlig det er på grunn av kampen mellom disse to, som gjør at jeg mestrer så mye. Hvorfor? På grunn av min intense vilje til å klare noe, om jeg først bestemmer meg for å lære det. Selvdisiplin, sier noen. Velvilje og positiv innstilling, sier jeg.



Når du feiler blir du flau. Du føler deg dum. Du føler deg mislykket. Men det ildner også en ild innerst i sjela, om du bare kjenner godt etter. Og den forteller deg, at ingen skal få fortelle deg hva du kan og ikke kan. Denne hvisken fra dypet av sjela di, forteller deg at du må prøve og feile, igjen og igjen. Det heter øvelse. Ingen kan alt. Men om du øver nok, så kan du lære nesten hva det skulle være. Du bruker tid, og du legger ned arbeid for å oppnå et resultat. Er da ikke mestringsfølelsen enda sterkere etterpå? Da føler du at du kan mestre alt du har lyst til å mestre. Øvelse gjør mester - det er noe jeg tror på, og jeg tror på meg. Men jeg tror også på deg. Gå og lær noe nytt, så kan du komme tilbake og fortelle om følelsen det ga deg: den du får når du mestrer.



Det er ikke bare snakk. Jeg er 18, og da heller ikke gammel nok til å være et gammelt beist av en bedreviter. Jeg forteller dere hva jeg har erfart gjennom mine snaue barndomsår av et liv. I fjor lærte jeg meg alle verdens hovedstader og flagg på et år - fra før så jeg ikke forskjell på det russiske og det franske flagget. Jeg visste ikke før i desember hvor Irak lå. Jeg var også ræva i fotball, men over årenes løp, kan jeg nå si at jeg skjønner poenget med at vi alle skal løpe etter én ball, i stedet for å kjøpe hver vår. Lærdom er den beste dom en kan få.

Bildene er linket

All-interesse

Da jeg for noen uker siden så gjennom bloglovin'-lista mi, la jeg merke til at jeg følger overraskende mange psykologi-blogger, enda jeg er realist i følge fagvalgene jeg har tatt. Jeg er nok realist, ingen tvil om det, men jeg er også en samfunnsentusiast. Menneskehjernens funksjoner (handlinger?) er noe som facsinerer meg grenseløst, og politikk kunne jeg lett interessert meg enda mer i. Jeg er en sånn person som synes det meste er interessant, jeg!

 

De aller fleste har sine fagfelt som de er gode på, mens de uten store problemer kan ramse opp alt det som ikke interesserer dem det grann. Selvfølgelig henger det sammen - det du interesserer deg for, og det du er god i. De som er gode ryttere, liker som regel det å sitte på en hest. Selv er jeg derimot en person som holder alle muligheter åpne: et åpent sinn, uten fullt gjennomtrekk!

Jeg er ikke bedre i språkfag enn i realfag. Gym er heller ikke en av mine svakheter lengre. Før hata jeg fotball, men jeg gjorde en innsats og bestemte meg for å endre holdning. Det tok tid å endre tankesettet rundt sporten, men over tid gikk det, og jeg er ikke like elendig nå, som det jeg har vært i ganske store deler av livet mitt. Innstillinga har nemlig mye å si. Jeg kan for eksempel skifte dekk på bilen. Ikke fordi jeg synes bil er interessant, men på grunn av holdninga mi til det å være selvstendig - både som kvinne og som individ.



Det er greit å ikke være ekspert. Det er helt okay å kunne litt om alt. Jeg hiver meg med i ganske mange forskjellige typer samtaler, jeg. Man får veldig mye ut av å ha en solid basis, ja. Men det skaper også indre konflikter: hva slags jobb kan man få av å kunne litt om alt? I dag skal alt og alle spesialiseres, og det hjelper kanskje ikke stort å kunne alle verdens hovedsteder og flagg eller gangetabellen. Datamaskinen løser sånne små kunnskapsmangler for deg. For meg og mitt liv, synes jeg derimot det er greit. Jeg tror jeg hadde levd kjedelig om jeg bare interesserte meg for grunnstoffenes periodesystem, derivasjonsregler og emisjonsspektrum. Vi realister kan jo være smarte på andre (og sosiale) plan også!

/Bildene er linket.

Thank you, January, for being kind to me

Åh, som jeg elsker januar! Kanskje gjør det meg inhabil at jeg har bursdag helt i begynnelsen av måneden, for fødselsdag gjør jo en måned mye bedre, men jeg synes uansett at januar har vært superfin. Kanskje er det bare det at det er et nytt år og at vi overlevde verdens undergang, eller kanskje det er alle de fine tingene jeg har fylt måneden med. Jeg er iallfall... så lykkelig jeg kommer, tror jeg.



☺ Det aller største forrige måned (utenom det at jeg endelig ble voksen), var at snøen kom. For ei uke og en dag siden, kom endelig den snøen som jeg har venta på sida oktober. Endelig kunne jeg ta fram skiene. Endelig kunne jeg kle på meg boblebuksa, slenge på meg refleksvest og skøyte oppover lysløypa, med hunden på slep! Fullstendig lykke.

☺ Jeg har vært ekstra flink til å trene og bevege på sjeleboet mitt (så mye at jeg imponerer meg selv - og det er jo det aller viktigste), og at jeg der i blant finner folk som orker å holde meg med selskap.



☺ Jeg har hatt såpass mange kjøretimer at oppkjøring burde være like rundt hjørnet!

☺ Januar bringte også min første matteprøvesekser ever. Det er fint å se små mål som dette, da jeg innvendig stresser en del med tanken om alle disse sekserne jeg har som ambisjon. Jeg hadde senest natt til torsdag mareritt om at jeg leste for lite fysikk og kjemi...
 

☺ Dere fortsetter å kommentere så fint, og noen av dere savner til og med at jeg blogger oftere. Det gjør jeg også i blant, men det får bli sånn for nå. Merker derimot at jeg blir skikkelig perfeksjonisk når jeg først skal blogge... Akk, det er kjipt for kreativiteten. Men takk til dere, supers. Jeg setter mer pris på dere enn mye annet!

☺ Jeg har mye på timeplanen, men jeg klarer å holde hodet kaldt og nyter alt det jeg har planlagt. Er jo ganske impulsiv når jeg bare får tenkt meg om, he-he.

☺ Til slutt vil jeg henvise dere til Oh Chérie, nettmagasinet som åpna i dag. De er ærlige, rett på sak og med sunne idealer. Det står en supertrio bak (navn som Ida Sundae, Ulrikke og Carina ringer kanskje noen bjeller). Dere kan jo for eksempel starte med å lese om rumpebonusen eller kjerringjakten. Åh, dette blir så bra!