2013 har vært et bra år. Første året som myndig førte med seg mer en bare lappen, selv om sistnevnte har hjulpet meg med å kunne utfolde meg så meget som jeg har gjort dette året. 2013 har faktisk vært mitt år! Den eneste sangen som passer til ei anledning som denne, er Abbas supersang.
▲ Jeg har bladd i arkivet i jula og funnet ut at jeg skulle ønske dere ikke hadde lest tekstene mine, sånn at jeg kunne reposte dem og late som om det er mitt nåværende sinn som tenker så flott. Tror jeg har blitt både latere og dummere det siste året. Tidligere i år skrev jeg bra tekster om konfrontasjoner på godt og vondt, om følelsene mine rundt ungdommers sosiale media-avhengighet, og om uttelling for innsatsen. Også ble jeg sint fordi damer ikke får bestemme over egen kropp. Man kan ikke alltid si man var så mye dummere før!
▲ På youtube har jeg vært ganske aktiv dette året, så jeg har blitt flinkere til å lage videoer. Det starta med to halvveis tullete videoer om hjemplassen vår, som jeg lagde sammen med søsters. #1 her og #2 her.
▲ Etter 6 års venting, fikk jeg endelig sett yndlingsbandet mitt, McFly. Det var rimelig heftige greier. Også bestilte jeg billetter for å se dem på nytt i 2014. Så også en del andre band på RMR i påsken, også så jeg både Moddi, Dagny og Hekla live.
▲ Jeg trente såpass mye i vår at jeg fikk betennelse i en stakkars slimsekk i baken, så jeg måtte slutte sporenstreks. Det startet vel som en strekk og overbelastning, men jeg ville ikke ta det med ro, og etter et par måneder hadde det utvikla seg. Sånn er det når man er sta, også må man ta følgene i flerfoldige måneder etterpå. Livet, dere.
▲ I år har jeg reist rundt hele kloden. Det startet i England i mai. Så dro vi på familieferie til Australia i sommer, for å besøke venner, så til New Zealand for å besøke familie, også endte vi turen i Singapore, men bare for to dager. Dere kan se reisevideoer her. Ja, også var jeg ei uke i Washington DC nå i november. To videoer derfra ligger i samme spilleliste.
▲ Jeg la gitaren litt på hylla i år, og det samme med låtskrivinga. Jeg ferdigskrev derimot en sang, en om samfunnet. Også spilte jeg California girls. Så kjøpte jeg meg en ukulele og sang både hvor skal du gå og en stjerne skinner i natt.
▲ Jeg har prøvd å være samfunnsengasjert i lokalsamfunnet dette året. Jeg starta opp lokallag av Natur og Ungdom, der jeg sitter som leder. Jeg ble kjent med andre NUere da de hadde fiskeuka, også var jeg på miljøseminar også. Også ble jeg satt inn i fylkesstyret som andrenestleder. Jeg har jobba en del med nei til oljeboring i LoVeSe-saken, og jeg ble intervjua av Bergens Tidene. Artikkelen ble trykket i Aftenposten; og nå for noen uker siden ble jeg intervjuet til et oljemagasin. Andre verv jeg har påtatt meg denne høsten, er som leder i Ungdomsrådet og nestleder i skolens elevråd.
▲ Jobb har tatt opp en del tid dette året, og det i flere forskjellige jobber. Jeg slutta både som vaskedame i barnehagen og arbeid på omsorgsbolig, også sa jeg heller ja til sommerjobb på camping og turistinformasjon. Jeg liker å hjelpe turister, jeg! Men i høst har jeg vært brukerstyrt personlig assistent og støttekontakt, også har jeg hatt lørdagsjobb på den lokale coop-en.
▲ I år har jeg også møtt masse nye folk også. Jeg møtte Nina, Ida og Renate i Wolves i mai. Jeg møtte masse engasjerte Nordlandungdommer på lederseminar i Bodø. I Bodø møtte jeg også Sindre. Jeg har blitt kjent med NUere fra rundt om i landet. Også ble jeg kjent med 30 nye nørds i høst, som kom flyttende nordover for å lære seg om space og sånt. Det er najs!
▲ Livet mitt er som sinussvinginger med veldig høy frekvens. Jeg har opplevd mange fine oppturer, men også en del nedturer. Sånn er det når en går inn for å gi 100% av seg selv hele tida; da er det lettere for andre å utnytte en. Men om jeg ikke blir lei meg i blant, ville jeg ikke visst om glede heller. Det viser at jeg er menneskelig, og det liker jeg. (South Park sa det veldig bra, se dette bildet.) Big ups krever big downs. Hvis ikke er livet en konstant, og det kan ikke være no' kult.
▲ Nedturene har også vist meg hvem som er her for meg, og som tålmodig lytter når jeg må tømme hjertet for analyser, følelser, tanker og historier. De som ikke synes synd på seg selv etter snakket mitt, eller som dolker meg i ryggen; sånne gode venner, de skal man ta vare på og sette pris på. Elskpå vennene mine, altså! Og elskpå dere, bloggfolk også. And I thank you all, from the bottom of my heart. Velkommen 2014!
30.12.2013
26.12.2013
Romjulstanker
Jeg har tenkt på dere i jula, jeg. Nå høres det ut som om jula er over, men den er vel strengt tatt nettopp begynt. Julefølelsen min var derimot mest tilstedeværende da jeg trengte den som mest, i begynnelsen av måneden, så no bad feelings. Nå er jeg bare pjusken og synes synd på meg selv. Noen må jo gjøre det også, vøtt! Men det stopper ikke tankekverna, folkens, so read on!
Men dere, før jeg legger ut om én skuff i kommoden av tanker og følelser, vil jeg gi en liten oppmerksomhet til Gitte. For hun overraska meg skikkelig på julaften. Da jeg sjekka mailen min, etter å ha åpna gaver og spist god mat, så fant jeg en mail fra Gitte, starring kirkens nødhjelp. Gjett hvem som kjøpte meg ei geit til Afrika til jul, da, dere?! Det hadde jeg ikke forventa. Gitte, tusen, tusen takk skal du ha!! Du er seriøst superomtenksom! Jeg digger deg.
Jeg fikk ei geit av mamma og pappa også. Og kyllinger fra to av vennene mine, Andreas og Nina. Og floating og $$$$ til flybilletter til McFly-konsert og hybelting og mye annet fint fra de jeg er glade i (og som er glade i meg også, heihopp!) Jepp, jeg er bortskjemt, og jeg tror ikke jeg er den eneste...
Jula er til for å sette pris på sånne folk som man er glade i, så: JEG SETTER PRIS PÅ ALLE DERE SOM LESER DETTE. Sånn. Det føles litt bedre nå. Elskpå youuuu, folkens. Skulle ønske jeg kunne gi alle en gigajuleklem. Loveydovey og klisjklasj og sånt. Skulle egentlig synge dere en julesang (som går sånn: "all I want for christmas is youuu," det er sant, det) men så går ikke alltid ting etter planen.
Jula gir god tid til å tenke. Jeg har iallfall følelser og tanker jeg må finne ut av i jula. Og uten noe verdens ting på agendaen i ei hel uke, kan jeg godt si at jeg er på randen til å kjede meg grovt. Jeg er vant til å jobbe masse og sitte i møter, planlegge arrangementer, taler og happenings hele tida. Avtaler må jeg vanligvis planlegge to uker fram i tid. Det å plutselig ikke ha noe å gjøre, det, skjønner dere. Det er ikke helt enkelt. Med på juleferie tok jeg ikke engang med meg biologiboka å lese i.... Å være sjuk gir meg iallfall ei god unnskyldning til å sove mye i stedet for! (Og jeg skylder også på feberørska om innlegget er himla rotete..)
Jeg har ingen planer for jula, men alle dager når jeg kommer hjem er allerede planlagt, det er typisk meg, det. Men nok snakk fra meg, hvordan står det til med dere?? Tell me everything, let's have a good, old chat!
Men dere, før jeg legger ut om én skuff i kommoden av tanker og følelser, vil jeg gi en liten oppmerksomhet til Gitte. For hun overraska meg skikkelig på julaften. Da jeg sjekka mailen min, etter å ha åpna gaver og spist god mat, så fant jeg en mail fra Gitte, starring kirkens nødhjelp. Gjett hvem som kjøpte meg ei geit til Afrika til jul, da, dere?! Det hadde jeg ikke forventa. Gitte, tusen, tusen takk skal du ha!! Du er seriøst superomtenksom! Jeg digger deg.
Jeg fikk ei geit av mamma og pappa også. Og kyllinger fra to av vennene mine, Andreas og Nina. Og floating og $$$$ til flybilletter til McFly-konsert og hybelting og mye annet fint fra de jeg er glade i (og som er glade i meg også, heihopp!) Jepp, jeg er bortskjemt, og jeg tror ikke jeg er den eneste...
Jula er til for å sette pris på sånne folk som man er glade i, så: JEG SETTER PRIS PÅ ALLE DERE SOM LESER DETTE. Sånn. Det føles litt bedre nå. Elskpå youuuu, folkens. Skulle ønske jeg kunne gi alle en gigajuleklem. Loveydovey og klisjklasj og sånt. Skulle egentlig synge dere en julesang (som går sånn: "all I want for christmas is youuu," det er sant, det) men så går ikke alltid ting etter planen.
Jula gir god tid til å tenke. Jeg har iallfall følelser og tanker jeg må finne ut av i jula. Og uten noe verdens ting på agendaen i ei hel uke, kan jeg godt si at jeg er på randen til å kjede meg grovt. Jeg er vant til å jobbe masse og sitte i møter, planlegge arrangementer, taler og happenings hele tida. Avtaler må jeg vanligvis planlegge to uker fram i tid. Det å plutselig ikke ha noe å gjøre, det, skjønner dere. Det er ikke helt enkelt. Med på juleferie tok jeg ikke engang med meg biologiboka å lese i.... Å være sjuk gir meg iallfall ei god unnskyldning til å sove mye i stedet for! (Og jeg skylder også på feberørska om innlegget er himla rotete..)
Jeg har ingen planer for jula, men alle dager når jeg kommer hjem er allerede planlagt, det er typisk meg, det. Men nok snakk fra meg, hvordan står det til med dere?? Tell me everything, let's have a good, old chat!
18.12.2013
Når man ikke riktig vet
Du vet når du er full av følelser, men du ikke helt vet hvilken som regjerer? Når du ikke helt klarer sette ord på dem, men du vet du føler? Når du føler, men du ikke kan si noe, redd for å si noe feil? En feil som vil utløse miner fra langt under bakken?
(Sang til innlegget er denne. Fordi det er yndlingssangen min i desember).
Når du ikke er trist. Du er ikke sint heller. Men du føler deg skuffa. Ikke så skuffa fordi fantasien din tok feil. For den gjorde ikke egentlig det; det er ikke du som er dum. Men skuffa fordi du har blitt tulla med. Skuffa fordi du trodde du hadde en venn, men så har tilliten blitt utnytta. Skuffa fordi du har delt av deg selv. Put yourself out there, sant. Også viser alt seg å være en stor løgn.
Livet skal ikke være så himla vanskelig hele tida. Man skal jobbe for ting, men man trenger ikke alltid velge de vanskeligste veiene. Man tjener ikke på det tyngste arbeidet, men det beste arbeidet. Og arbeid kan være gøy og enkelt også. If you don't enjoy the ride, it's not worth it, liksom.
Jeg vet ikke helt hva budskapet i teksten i dag egentlig er. Kanskje at jeg skulle ønske folk kunne lese tanker, sånn at jeg slipper å konfrontere. Ord er så himla vanskelige. Spesielt om man ikke helt vet hverken hva man vil eller hva man mener. Når man bare vet at man ikke er 100% fornøyd med hvordan ting utviklet seg. Og man skulle ønske at andre kunne tenke også på andre enn seg selv; for det de gjør påvirker dem rundt.
(Sang til innlegget er denne. Fordi det er yndlingssangen min i desember).
Når du ikke er trist. Du er ikke sint heller. Men du føler deg skuffa. Ikke så skuffa fordi fantasien din tok feil. For den gjorde ikke egentlig det; det er ikke du som er dum. Men skuffa fordi du har blitt tulla med. Skuffa fordi du trodde du hadde en venn, men så har tilliten blitt utnytta. Skuffa fordi du har delt av deg selv. Put yourself out there, sant. Også viser alt seg å være en stor løgn.
Livet skal ikke være så himla vanskelig hele tida. Man skal jobbe for ting, men man trenger ikke alltid velge de vanskeligste veiene. Man tjener ikke på det tyngste arbeidet, men det beste arbeidet. Og arbeid kan være gøy og enkelt også. If you don't enjoy the ride, it's not worth it, liksom.
Jeg vet ikke helt hva budskapet i teksten i dag egentlig er. Kanskje at jeg skulle ønske folk kunne lese tanker, sånn at jeg slipper å konfrontere. Ord er så himla vanskelige. Spesielt om man ikke helt vet hverken hva man vil eller hva man mener. Når man bare vet at man ikke er 100% fornøyd med hvordan ting utviklet seg. Og man skulle ønske at andre kunne tenke også på andre enn seg selv; for det de gjør påvirker dem rundt.
/Kildene er linket. De to siste fra Maiken.
11.12.2013
En stjerne skinner i natt - Siv covrer
Fem måneder er det siden sist jeg lasta opp sang på youtube, så jeg fant ut det var på tide å bryne seg litt på ukulele'en igjen. Det jeg lærte meg i mai, hadde allerede gått i glemmeboka, og sånt kan man ikke ha noe av, vet dere! I fjor sang jeg Dronning Fjellrose fra Blåfjell, også Nordnorsk julesalme. I år er det En stjerne skinner i natt. Jeg mekka forresten andrestemme på denne også, og det er en first på youtube. Er en liten smule nervøs for akkurat det, haha! Håper den gir litt julestemning, heihurra!
08.12.2013
Julestemninga
Det er mørkt ute, men ikke helt, for alle har satt opp julelys i hytt og gevær. Mørkt, men lyst. Det blir et veldig fint mørke, det, med mange fine små og store stjerner på alle hus.
Jeg har satt nisser i hyllene på rommet mitt. Lysestaken lyser fint og flott i vinduet. Det er så fin farge på julelysene, er det ikke? Ikke for hvitt, ikke for gult. Senga mi har fått seg rødt laken. På skapet henger et hvitt hjerte, for hjerter er fine i alle varianter. Kjærlighet, vet dere. Jeg har mye kjærlighet, jeg. Kanskje litt for mye, så jeg prøver å spre det litt ut. Sånn at alle får litt, og ingen får for mye. Siv-kjærlighet er spesielt intens i jula!
Musikken er nesten det aller beste med hele desember. Julemusikk varmer langt inn i hjerterota. Selv de litt triste julesangene er glade på sett og vis. Julelista mi er full av hull, men den er himla fin uansett. Da første desember var starta, da var jeg i gang, og nå kan jeg ikke slutte. Resten av året holder jeg inne bjellesangene som murrer i kroppen. 31 dager i desember tar jeg av. Fullstendig; og jeg elsker hvert sekund!
Jeg har pakka julegaver inn i gråpapir i år. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi det virker mer autentisk enn masseprodusert glorepapir. Jeg digger den gammeldagse og personlige looken av grå pakker med rødt og gull pynta rundt hele greia! I år har jeg pakka få, men store og meningsfulle pakker. De er skikkelig gjennomtenkte, og noen går til gode saker. Ga forresten en femtilapp til Frelsesarmeen da jeg var på butikken i går. Da gleda jeg meg selv!
Ikke før denne desember har jeg forstått hvor mye jeg elsker julestemninga. Det er ikke gavene under juletreet, de bryr jeg meg ikke så mye om. Men alt det andre. Pinnekjøtt. Kjærlighet. Snøen. Kulda ute, varmen inne. Stearinlys. Musikken... Åh, jula!
Jeg har satt nisser i hyllene på rommet mitt. Lysestaken lyser fint og flott i vinduet. Det er så fin farge på julelysene, er det ikke? Ikke for hvitt, ikke for gult. Senga mi har fått seg rødt laken. På skapet henger et hvitt hjerte, for hjerter er fine i alle varianter. Kjærlighet, vet dere. Jeg har mye kjærlighet, jeg. Kanskje litt for mye, så jeg prøver å spre det litt ut. Sånn at alle får litt, og ingen får for mye. Siv-kjærlighet er spesielt intens i jula!
Musikken er nesten det aller beste med hele desember. Julemusikk varmer langt inn i hjerterota. Selv de litt triste julesangene er glade på sett og vis. Julelista mi er full av hull, men den er himla fin uansett. Da første desember var starta, da var jeg i gang, og nå kan jeg ikke slutte. Resten av året holder jeg inne bjellesangene som murrer i kroppen. 31 dager i desember tar jeg av. Fullstendig; og jeg elsker hvert sekund!
Jeg har pakka julegaver inn i gråpapir i år. Ikke bare fordi det er miljøvennlig, men fordi det virker mer autentisk enn masseprodusert glorepapir. Jeg digger den gammeldagse og personlige looken av grå pakker med rødt og gull pynta rundt hele greia! I år har jeg pakka få, men store og meningsfulle pakker. De er skikkelig gjennomtenkte, og noen går til gode saker. Ga forresten en femtilapp til Frelsesarmeen da jeg var på butikken i går. Da gleda jeg meg selv!
Ikke før denne desember har jeg forstått hvor mye jeg elsker julestemninga. Det er ikke gavene under juletreet, de bryr jeg meg ikke så mye om. Men alt det andre. Pinnekjøtt. Kjærlighet. Snøen. Kulda ute, varmen inne. Stearinlys. Musikken... Åh, jula!
04.12.2013
DC, volume 2
Vi var innom Space museum. På nytt. Dere vet, shoppe space food og sånt. Det er nødvendig! Også var vi viktige sammen med utdanningsministeren. Så spiste vi masse mat og besøkte museumer. Ja, også gikk brannalarmen. Bare se filmen, dere, så slipper jeg si noe mer!
01.12.2013
Favorittord
Ord kan skape forhold eller ødelegge vennskap, være himla magiske, såre, glede, overraske, omvende og informere. De kan altså gi helt spesielle følelser, alt etter hva slags bekjentskap du har til the word in mind. Det skal litt til for å ha favorittord, spesielt om man ser for seg ei tykk bok, og bare noen få av disse flerfoldige tusen skal være ekstra fine. Men allikevel er det sånn, at noen ord er finere enn andre. Her kommer de ordene jeg synes er ekstra flotte:
Positivitet
Klem
Initiativ
Fantasi
Kjærlighet
Her er det tydeligvis høyrehjernen som dominerer, med kreative og flytende tanker. Jeg har noen få ord til, gjett hvorfor disse ligger høyt på lista: impressive, sivilingeniør, siv, intensiv, inklusiv, suksessiv. Hihi, so funny. Men folkens, hva slags ord liker dere ekstra godt??
Positivitet
Klem
Initiativ
Fantasi
Kjærlighet
Her er det tydeligvis høyrehjernen som dominerer, med kreative og flytende tanker. Jeg har noen få ord til, gjett hvorfor disse ligger høyt på lista: impressive, sivilingeniør, siv, intensiv, inklusiv, suksessiv. Hihi, so funny. Men folkens, hva slags ord liker dere ekstra godt??
/ Bildene er linket.
27.11.2013
24.11.2013
Geit til Afrika
I fjor åpna jeg julegave på julegave i håp om å finne det jeg ønska meg. Spesielt håpefull ble jeg da jeg åpna konvolutter, for der kan det jo ligge lapper og sånt. Men jeg ble mer og mer skuffa for hver gave jeg åpna. Ikke fordi jeg ikke ble takknemlig. Ikke fordi jeg ikke trodde folk var glade i meg. Men fordi jeg følte at ingen hadde tatt ønskelista mi seriøst. Hvorfor var det ingen som trodde på at jeg ønska meg ei geit til Afrika i julegave??
Det er jo ikke en himla dyr gave. 250 kroner er mindre enn mange parfymer, billigere enn en smartphone. Det er bare litt dyrere enn en film på DVD. Og det var jo ikke sånn at jeg måtte ha ei geit. Jeg er glad i oliventrær også, som koster 150. Og kyllinger, som bare koster en hundrelapp. Geita er bare et fint symbol på en symbolsk gave. Det var det eneste jeg ønska meg i fjor. Og det er det eneste jeg ønsker meg i år også. (Eller donasjon til Røde Kors, Redd Barna, WWF eller annet hjelpearbeid. Det er fint).
Jeg trenger jo ikke noe nytt. Jeg ønsker meg ikke noe nytt. Et mer utdypende innlegg på hvorfor jeg ikke trenger noe nytt kan dere lese fra i fjor her, eller her fra i 2011. Jeg tror jeg forklarte alt som måtte forklares, og jeg orker ikke gjenta meg selv i det uendelige. For i dag skal jeg heller utdype geita litt.
Når du kjøper ei geit gjennom kirkens nødhjelp, vil ei geit bli gitt til en familie i Afrika. De får da tilgang på melk, kjøtt, skinn og naturgjødsel. Om de får geitekillinger på geita, må de gi de bort til andre familier i bygda, sånn at rikdommen blir fordelt på alle, og flere familier vil kunne få glede av geita som du kjøpte til den første familien. Jeg synes det er en himla flott ting å gjøre, så jeg oppfordrer alle til å kjøpe meg julegave i år. Hihi.
Det er jo ikke en himla dyr gave. 250 kroner er mindre enn mange parfymer, billigere enn en smartphone. Det er bare litt dyrere enn en film på DVD. Og det var jo ikke sånn at jeg måtte ha ei geit. Jeg er glad i oliventrær også, som koster 150. Og kyllinger, som bare koster en hundrelapp. Geita er bare et fint symbol på en symbolsk gave. Det var det eneste jeg ønska meg i fjor. Og det er det eneste jeg ønsker meg i år også. (Eller donasjon til Røde Kors, Redd Barna, WWF eller annet hjelpearbeid. Det er fint).
Jeg trenger jo ikke noe nytt. Jeg ønsker meg ikke noe nytt. Et mer utdypende innlegg på hvorfor jeg ikke trenger noe nytt kan dere lese fra i fjor her, eller her fra i 2011. Jeg tror jeg forklarte alt som måtte forklares, og jeg orker ikke gjenta meg selv i det uendelige. For i dag skal jeg heller utdype geita litt.
Når du kjøper ei geit gjennom kirkens nødhjelp, vil ei geit bli gitt til en familie i Afrika. De får da tilgang på melk, kjøtt, skinn og naturgjødsel. Om de får geitekillinger på geita, må de gi de bort til andre familier i bygda, sånn at rikdommen blir fordelt på alle, og flere familier vil kunne få glede av geita som du kjøpte til den første familien. Jeg synes det er en himla flott ting å gjøre, så jeg oppfordrer alle til å kjøpe meg julegave i år. Hihi.
21.11.2013
Washington DC
Y0 folkz! I'm back, og turen var superkul. Ida, Einar, de to lærerne og jeg lo mye, og vi fikk sett mye. Jeg filma mye og fotograferte litt. Dere får video om ikke så altfor lenge. Nå har jeg sett det hvite hus, Lincoln, Capitol Hill, Washingtonmonumentet, Vietnamkrigere og den store, kjente gravplassen. Dessuten har jeg besøkt Space & Air museum, naturhistorisk og amerikansk historisk museum. Og masse Starbucks. Alt det viktigste altså!
Og vet dere hva? I Amerika har de faktisk bare kjappmat. Vi gikk og gikk og gikk, og vi fant ikke en eneste ordentlig plass å spise. Vi endte opp på McDonalds, TBS og 'Refreshments'-boder for å overleve. Også Subways og Nandos, men de er iallfall forholdsvis okei. Jeg er nå veldig lei av wraps og fettete mat.
Konferansen var bra, for jeg fikk møtt utdanningsministeren og ambassadefolk. Forelesningene ble holdt av folk med doktorgrader, for det meste, så det var tungt stoff om ting som "hvordan forhindre terrorisme" og utdannelse på internett. Alle andre hadde dress, vi gikk i vanlige klær, vi. Jeg er iallfall bonde i byen, så det går fint.
Og vet dere hva? I Amerika har de faktisk bare kjappmat. Vi gikk og gikk og gikk, og vi fant ikke en eneste ordentlig plass å spise. Vi endte opp på McDonalds, TBS og 'Refreshments'-boder for å overleve. Også Subways og Nandos, men de er iallfall forholdsvis okei. Jeg er nå veldig lei av wraps og fettete mat.
Konferansen var bra, for jeg fikk møtt utdanningsministeren og ambassadefolk. Forelesningene ble holdt av folk med doktorgrader, for det meste, så det var tungt stoff om ting som "hvordan forhindre terrorisme" og utdannelse på internett. Alle andre hadde dress, vi gikk i vanlige klær, vi. Jeg er iallfall bonde i byen, så det går fint.
// Bilder; Einar Dogger
07.11.2013
Til Amerika
Jeg er snaaart på reisefot, på tur til Washington DC. Vi skal innom to hovedstader før vi er framme, men lørdag er min første dag i mulighetenes land. Enda jeg skal på langreise, så starta jeg ikke å pakke før i går. Og det er kreisi for meg å være. Først får vi et par dager på å bli kjent med byen, også skal vi være to dager på konferanse med alle de store gutta. Det er en internasjonal konferanse om cyber-stuff og teknologi og sånt! Jeg gleder meg, jeg!
// Bildene er linket
02.11.2013
Australia, 2002 vs 2013
Vi besøkte mange av de samme plassene som sist vi var i Australia, bare se!
Dette er ved samme strand, men vi bytta plass! |
Samme tre, samme jenter! |
En smule blidere som 18 enn som 7! |
Mer motebevisst enn før, kanskje, men akkurat like søt! |
26.10.2013
Singapore, Asia, Tellus
Siste destinasjon på familiereisen vår Down Under, var en todagersstopp i Singapore. Alle må mellomlande på ei sånn reise, så vi valgte Singapore over Bankok. Og på to dager måtte vi prøve å få sett mest mulig av det byen har å tilby. Her har dere en liten titt inn i byen og staten Singapore; kjente landemerker, byen både på dag- og natterstid med mer. Enjoyyy! (Ps se gjerne i HD så kvaliteten iallfall blir sånn noenlunde okei).
17.10.2013
Siv sitt liv; volume høst
Livet har endra seg etter at det nye skoleåret kom i gang. Jeg har nå tre jobber; lørdagsjobb på lokalbutikken, bpu og støttekontakt; også er jeg ute hver helg (drikker fremdeles ikke alkis, synes vel ca det samme som før og før, bare at jeg nå synes det er fint at andre kan drikke og ha det gøy, så lenge jeg slipper å drikke). Det sammenlagt tar vel egentlig opp tida i ei jentes liv, sammen med sisteåret videregående.
I Bodø møtte jeg Sindre på café. Han er superkoselig! Hvem blir neste blogger jeg møter, mon tro?
Vi ble den aller siste bilen til å få plass på ferga på tur hjem. Enda vi kom 15 minutter etter den skulle gått.
Jeg har dessuten begynt å spille volleyball igjen (etter skaden i ræv'va i vår og fingerskaden fra volleyball) også går jeg på pilates hos fysioterapeuten. Den aller største forskjellen derimot, synes jeg, er at jeg nå har fått 27 nye venner (+/-, der de fleste skal være russ sammen med ST3A). Gutta (og Ida) er fra rundt om i hele landet, og de er supergreie og inviterer meg med på romlingsammenkomster. ("Romling" er en lokal term for en som går romteknologi.) Jeg liker å bli kjent med nye folk, spesielt når de er kule (les: initativrike, snakkesalige og interessante). Nå er det nok skryt. Om de ved et uhell leser dette, kan de jo bli høye i hatten, vet dere. Over til bildespææm. Siden jeg har oppdatert dere så lite i det siste og sånt:
Kjørte en (seks timers lang) roadtrip til Bodø på venninnetur. Barndomsvenninnene mine Sofie og Martine, også jeg da, var i sju forskjellige badstuer på velvære, dro på utestedet Kafka, så Ragnarok på kino og spiste på Peppes. Richard joina oss både på café og utelivet!
I Bodø møtte jeg Sindre på café. Han er superkoselig! Hvem blir neste blogger jeg møter, mon tro?
Vi ble den aller siste bilen til å få plass på ferga på tur hjem. Enda vi kom 15 minutter etter den skulle gått.
Samfunnsfaglæreren ba meg holde verdighetstale for førsteklassingene. Så jeg snakka om miljøvern. Det ble ganske bra til slutt, og jeg fikk mange tomler opp, klapp på skuldra og fine ord.
Jeg har fått meg kattevenn. Jeg ble rørt (og full av kattehår i nesa). Ja, også fikk jeg låne massasjestolen til Ingeborg da jeg var på besøk. Bortsjemt Siv.
Også har vi fått snø, da. Det er det folk snakker om i nord for tida, tror jeg. Så tenkte jeg skulle late som om jeg er normal. Snø er jo fint, det. Snart kan jeg gå på ski. Og synge julesanger... Hihi
Livet, folkens. Livet.
Også har vi fått snø, da. Det er det folk snakker om i nord for tida, tror jeg. Så tenkte jeg skulle late som om jeg er normal. Snø er jo fint, det. Snart kan jeg gå på ski. Og synge julesanger... Hihi
Livet, folkens. Livet.
08.10.2013
To Hobbiton
Vi dro til innspillingssettet til Hobbiten (og tidligere, deler av Ringenes Herre) - til Hobbiton; The Shire, Middle-earth. Utrolig flott plass, så jeg skjønner at regissør Peter Jackson forelska seg i den. Vi besøkte også Spellbound-grottene, som David David Attenborough gjorde, for å se glødemark. Også måtte jeg jo avslutte videoen med noen typiske New Zealand-dyr. Siste video fra Down Under, dette her. Tragiske tider, blunkesmiley.
03.10.2013
Retten til selvbestemt abort
Diskusjonen blir aldri gammel. I 1978 klarte driftige damer å sikre seg retten til å bestemme over egen kropp. 38 år etter, og folk mener enda at samfunnet skal få bestemme hva kvinner skal gjøre med livet sitt. Fordi vi ved abort "dreper" et liv som kunne vært. Allerede i niendeklassen, hadde jeg tanker om temaet, da dog litt usikker. Fire år er gått, men som kvinne, som menneske og som feminist, sier jeg helt ærlig, at jeg er forkjemper for abort.
Jeg er ingen morder. Jeg er ingen hatefull person, kommunist, nazist eller terrorist. Jeg mener bare at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Egentlig er det ikke flere argumenter å komme med. Det handler om likestilling. Menn kommer aldri til å havne i den problemstillinga - de kan stikke av og leve et liv etter egne ønsker. Kvinner kan ikke stikke av.
Det er vanskelig også for dem som tar abort, men ville det vært like tungt, om ikke samfunnet legger på jenter dårlig samvittighet fordi de tar abort? Fordi det forventes at de skal elske barn, bli mødre og vie hele sitt liv til å oppdra et annet menneske? Det er ikke alle som ønsker det, og det er ikke alle som har kapasitet til det. (Her kan det være snakk om så mangt: penger, tid, egne psykiske eller fysiske helseproblemer, både store og små).
Klart det er et liv etter 18 uker, og da er det kapabelt til å leve også utenfor en annen menneskekropp. Men det å kunne ta abort mens det enda er et foster, mener iallfall jeg er en rett som alle individer burde ha. Mange av de som er for abort, mener at det er for incestgravide, voldtekstofre, folk som er psykisk og fysisk syke og som har vanskelig for å ta vare på seg selv. Men ville det ikke også vært, som barn, fælt å vokse opp og vite at du ikke er ønsket? Og når man snakker om å ikke kunne ta abort, men heller adoptere bort ungen: finnes det ikke allerede nok barn i verden som trenger foreldre?
Jeg er ingen morder. Jeg er ingen hatefull person, kommunist, nazist eller terrorist. Jeg mener bare at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Egentlig er det ikke flere argumenter å komme med. Det handler om likestilling. Menn kommer aldri til å havne i den problemstillinga - de kan stikke av og leve et liv etter egne ønsker. Kvinner kan ikke stikke av.
Det er vanskelig også for dem som tar abort, men ville det vært like tungt, om ikke samfunnet legger på jenter dårlig samvittighet fordi de tar abort? Fordi det forventes at de skal elske barn, bli mødre og vie hele sitt liv til å oppdra et annet menneske? Det er ikke alle som ønsker det, og det er ikke alle som har kapasitet til det. (Her kan det være snakk om så mangt: penger, tid, egne psykiske eller fysiske helseproblemer, både store og små).
Klart det er et liv etter 18 uker, og da er det kapabelt til å leve også utenfor en annen menneskekropp. Men det å kunne ta abort mens det enda er et foster, mener iallfall jeg er en rett som alle individer burde ha. Mange av de som er for abort, mener at det er for incestgravide, voldtekstofre, folk som er psykisk og fysisk syke og som har vanskelig for å ta vare på seg selv. Men ville det ikke også vært, som barn, fælt å vokse opp og vite at du ikke er ønsket? Og når man snakker om å ikke kunne ta abort, men heller adoptere bort ungen: finnes det ikke allerede nok barn i verden som trenger foreldre?
æ skjønne ikkje kordan det kan settes først, det som enda ikkje e, framfør en person som faktisk e.
29.09.2013
Vinterferie-meetup
Folkens, jeg fikk, for noen uker siden, verdens kuleste idé! Lang historie (ganske kort), så har jeg lyst til å reise overalt, men jeg har ganske korte ferier, også sparer jeg til jeg skal studere neste høst (NTNU, Trondheim, hinthint). Så, jeg tenkte: hvorfor ikke ta en trip til hovedstaden og møte opp med dere??
Jeg aner jo ikke om dere har planer og sånt, men om jeg skal rekke dere før dere planlegger noe, så må det jo være nå! Vinterferien min er 22. februar til 2. mars. Tenker kanskje mellom den tjuefemte og den første. Noen av dere bor jo der nede, også tenkte jeg at kanskje flere ville joine meg på å reise nedover. Dette er bare en vill tanke som jeg hadde lyst til å lufte. Det hadde jo vært så himla rått!! Kommentarfeltet er klar til dyst, gogogo!
Ps. gjett hvor bildet er fra, hihi
Jeg aner jo ikke om dere har planer og sånt, men om jeg skal rekke dere før dere planlegger noe, så må det jo være nå! Vinterferien min er 22. februar til 2. mars. Tenker kanskje mellom den tjuefemte og den første. Noen av dere bor jo der nede, også tenkte jeg at kanskje flere ville joine meg på å reise nedover. Dette er bare en vill tanke som jeg hadde lyst til å lufte. Det hadde jo vært så himla rått!! Kommentarfeltet er klar til dyst, gogogo!
Ps. gjett hvor bildet er fra, hihi
24.09.2013
Rotorua | Geysir, varme kilder og Maori-kultur
Folkens, her får dere mer fra New Zealand - og dette er ikke helt sånn natur som dere er vant til (...vil jeg tro!) Turen gikk i slutten av juli til nordøya, og i Rotorua var lukta noe helt for seg selv, for å si det sånn (les: det lukta skikkelig eggepromp i hele byen, jei). Men vi måtte nesten oppleve boblende gjørme og faktiske landsbyer der Maorier enda bor. Bisarr, men råkult! Håper dere liker videoen!
19.09.2013
Siv på tur
Y0, peeps! Vet dere, jeg er all over the place for tida. Og før jeg forteller om det jeg nettopp har gjort, så kommer jeg jo på at jeg ikke har delt med dere min O'store hemmelighet, som jeg har holdt hemmelig siden november i fjor: JEG SKAL TIL WASHINGTON DC!!
Jeg reiser i november! Er ikke det sinnsykt kult? Jeg skal på en space/teknologisk konferanse, og jeg reiser på vegne av skolen. Dette fører til at jeg får turen til Amerika dekket. Hvor mange får vel det? Jeg føler meg så himla heldig! Planen var egentlig at jeg skulle underholde litt der borte, sammen med to av romlingene (les: elever som går romteknologi) som jeg reiser sammen med, men konferansen blir en god del større en først antatt, og de må flytte den til større lokaler. Noe som igjen resulterer at vi slipper. Hehe.
Men ikke bare skal jeg ut og reise - jeg har nettopp vært ute på en minireise. I går kveld kom jeg hjem fra et todagersopphold i Bodø, der jeg mingla med elevrådsledere fra hele fylket. Det var sinnsykt rått, og jeg ble inspirert til så meget. Vi var på forelesning etter forelesning - noen var superbra, mens andre var sånne som man ikke skjønner helt vitsen med. Fikk opprinnelig hver våre rom på Thon Nordlys, men jeg delte med ei jente fra Steigen. Thon ble så glad, at de ga oss masse sjokkis og potetgull og sånt. Jei. Alle sammen sosialiserte, også med fin middag på kvelden. Alt i alt mye bedre enn det jeg hadde forventa - og jeg ble kjent med mange kule folk. Nordland, ai låv ju!
Jeg reiser i november! Er ikke det sinnsykt kult? Jeg skal på en space/teknologisk konferanse, og jeg reiser på vegne av skolen. Dette fører til at jeg får turen til Amerika dekket. Hvor mange får vel det? Jeg føler meg så himla heldig! Planen var egentlig at jeg skulle underholde litt der borte, sammen med to av romlingene (les: elever som går romteknologi) som jeg reiser sammen med, men konferansen blir en god del større en først antatt, og de må flytte den til større lokaler. Noe som igjen resulterer at vi slipper. Hehe.
Men ikke bare skal jeg ut og reise - jeg har nettopp vært ute på en minireise. I går kveld kom jeg hjem fra et todagersopphold i Bodø, der jeg mingla med elevrådsledere fra hele fylket. Det var sinnsykt rått, og jeg ble inspirert til så meget. Vi var på forelesning etter forelesning - noen var superbra, mens andre var sånne som man ikke skjønner helt vitsen med. Fikk opprinnelig hver våre rom på Thon Nordlys, men jeg delte med ei jente fra Steigen. Thon ble så glad, at de ga oss masse sjokkis og potetgull og sånt. Jei. Alle sammen sosialiserte, også med fin middag på kvelden. Alt i alt mye bedre enn det jeg hadde forventa - og jeg ble kjent med mange kule folk. Nordland, ai låv ju!
15.09.2013
Maori Haka
Det skjer mye for tida - og tida går fort, folkens! Det skal visstnok være et tegn på at vi begynner å bli gamle. Men jeg synes det er bedre å gjøre mye, enn å gjøre ingenting. Utnytte den tida vi har og sånt, vet dere. Nei, nå ble det dypt, her.
Nå kan dere kose dere med en av maorienes haka fra Wakarewarewa, Rotorua i New Zealand. Vi satt (så vidt) en halvmeter unna underholdninga, så vi fikk det rett i trynet, for å si'rre sånn. Scary as! Men råkult! De har så stilig historie og kultur nedi New Zealand! Dette får være en en teaser til jeg får lasta opp neste New Zealand-video. Heihå!
Nå kan dere kose dere med en av maorienes haka fra Wakarewarewa, Rotorua i New Zealand. Vi satt (så vidt) en halvmeter unna underholdninga, så vi fikk det rett i trynet, for å si'rre sånn. Scary as! Men råkult! De har så stilig historie og kultur nedi New Zealand! Dette får være en en teaser til jeg får lasta opp neste New Zealand-video. Heihå!
09.09.2013
Kia Ora; New Zealand
Kia Ora; velkommen til New Zealand! Håper dere liker framstillinga mi fra sørøya! Ekslusiv forhåndsinformasjon om videoinnholdet: bungee jump, shotover jet, sommerfuglpark, Siv på slalom for første gang og en gjeng (gamle) barn på en lekeplass. Go go go!
04.09.2013
Hektisk, men fin hverdag
Det er mange ting jeg kunne ha skrevet om: skolen som har starta igjen, fortalt om alle de gode vennene jeg mine, ting jeg har gjort i det siste, aktivitetsnivå, de tre jobbene jeg har... Livet er fylt til randen, og nettopp derfor blir det enda mindre skrivings for tida. Og det må jeg nesten bare beklage for.
Ikke bare må jeg beklage til dere, men jeg synes jo det er litt trist for min egen del også. Jeg er tross alt veldig glad i å skrive og konferere med dere. Så nå tar jeg meg sammen, en sen kveld, for å fortelle litt om hva jeg styrer med om dagene. Sånn, i tillegg til skole, som jo faktisk også (dessverre) tar litt tid...
1. Lokallaget, som jeg nettopp starta opp, i Natur og Ungdom, går som det suser. Vi har hatt møte med UiB og NGU som ville skyte seismikk her, og det syntes jeg var utrolig lærerrikt. Også flytta nettopp ei tøffa opp søran'a, etter et par dager i nord, fordi hun likte det så godt. Så nå får jeg og Andrea (det eneste andre aktive medlemmet som jeg har på laget) skikkelig aktivisthjelp! Også, folkens: jeg ble intervjua av Bergens Tidene; intervjuet var toppsak på Aftenposten.no! (Silje Lundberg så det også, stolt NU-er her i gården!)
2. Jeg har starta å gå til fysioterapeut. For lyske-rumpe-greia, vet dere. Den jeg fikk sprøyte i tidligere i år. Blir bare så nedstemt når det ikke blir bra med én gang, og når jeg ikke får til hjemmeøvelsene. Men jeg peiser på med fjellturer før snøen faller, og det liker sinnet mitt veldig godt.
3. Jeg har tre jobber for tida: starta nettopp å jobbe på den lokale coop-en, starta også som brukerstyrt personlig assistent, også er jeg støttekontakt, som jeg har vært et år eller to. Veldig fine jobber, alle tre!
4. I tillegg til alt dette, så har jeg prøvd å være sosial med de vennene jeg faktisk har i nærheta. Ei flytter denne uka, en flytter om et par uker, et par av dem må jeg kjøre et stykke for å besøke, og ei annen har jeg nylig fått kontakt med. Livet er for kort til å sløse på å mase etter kontakt med folk som ikke vet å vise interesse tilbake. Det ble ei lang setning, det! Men det er faktisk livslærdom som jeg har måttet ta til meg! Fortell meg litt om hva dere styrer med 'a?
Hei så lenge!
Ikke bare må jeg beklage til dere, men jeg synes jo det er litt trist for min egen del også. Jeg er tross alt veldig glad i å skrive og konferere med dere. Så nå tar jeg meg sammen, en sen kveld, for å fortelle litt om hva jeg styrer med om dagene. Sånn, i tillegg til skole, som jo faktisk også (dessverre) tar litt tid...
1. Lokallaget, som jeg nettopp starta opp, i Natur og Ungdom, går som det suser. Vi har hatt møte med UiB og NGU som ville skyte seismikk her, og det syntes jeg var utrolig lærerrikt. Også flytta nettopp ei tøffa opp søran'a, etter et par dager i nord, fordi hun likte det så godt. Så nå får jeg og Andrea (det eneste andre aktive medlemmet som jeg har på laget) skikkelig aktivisthjelp! Også, folkens: jeg ble intervjua av Bergens Tidene; intervjuet var toppsak på Aftenposten.no! (Silje Lundberg så det også, stolt NU-er her i gården!)
2. Jeg har starta å gå til fysioterapeut. For lyske-rumpe-greia, vet dere. Den jeg fikk sprøyte i tidligere i år. Blir bare så nedstemt når det ikke blir bra med én gang, og når jeg ikke får til hjemmeøvelsene. Men jeg peiser på med fjellturer før snøen faller, og det liker sinnet mitt veldig godt.
3. Jeg har tre jobber for tida: starta nettopp å jobbe på den lokale coop-en, starta også som brukerstyrt personlig assistent, også er jeg støttekontakt, som jeg har vært et år eller to. Veldig fine jobber, alle tre!
Så Dagny live igjen. Like bra som sist! |
Hei så lenge!
31.08.2013
Kenguruer, koalaer og en wombat
Vi måtte jo selvfølgelig være skikkelig turisty, så vi besøkte Caversham Wildlife Park i Perth. Superkul dyrepark, altså, bare se i videoen! Dere får også se en del nasjonalpark, strand, en bodysurfer, barbecue og litt Siv. Som vanlig! (Det blir visst dårlig med bilder og tekst fra Australia, meg jeg tror videoer viser mer av virkeligheta enn et bilde kan gjøre, hihi)
25.08.2013
Tourists in West Australia
Varsku her! Jeg har fått smaken på å dele sommerminner via levende bilder, så her er film nummer tre av fire fra Australia. På programmet denne gangen: surfere, BBQ, hunder, grisunger, naturfenomener og svææære trær. Woopwoop!
17.08.2013
Taking on Australia | The Norwegian way
Det er så gøy å kunne vise reisen min til dere på annet vis enn gjennom ord og bilder - dette er levende bilder, folkens! Det er faktisk kult å redigere video; jeg begynner å få teken på det. Nå håper jeg bare at dere liker den, for det er jo på en måte det som er kult!
14.08.2013
Sommerjobber (er fint for lommeboka og CV-en)
Det kommer vel, etter den fine overskrifta, som et svært sjokk at jeg skal fortelle dere om sommerjobbene mine. Jeg lovde dere det før jeg dro på ferie, og nå er jo jobb nesten det eneste jeg gjør. Også redigerer jeg videoer. Det er gøy! (Det kommer en ny om ikke lenge!)
På kveldstid jobber jeg på en liten campingplass 15 minutter fra hjembygda. De har et hus på brygga, med flere rom og fellesarealer, og hovedjobben min er vel egentlig å vaske alt sammen. Når det kommer en turist en sjelden gang, booker jeg ham inn og tar i mot betaling. Det går i engelsk og norsk der, men jeg er for det aller meste i mitt eget selskap.
På dagtid har jeg jobbet på det lokale turistinformasjonskontoret. Det ligger i øyas tettsted, så jeg må kjøre en halvtimes tid hver morgen. (Det er i samme 'by' som skolen min ligger i). Der har jeg jobba seks timer om dagen, sånn cirka ti dager av 14 fra jeg kom hjem. Jobben går ut på å hjelpe turister med hva enn de måtte lure på: hva de kan gjøre i området, hva slags overnattingsmuligheter som finnes, fergetider også videre også videre.
Jeg har lært å kjenne øya på ny, for vi har så mange ting som jeg ikke engang visste om før! De fleste turistene er fra rundt om i Europa, så jeg får snakke engelsk hele dagen lang. Ettersom jeg har reist masse, og spesielt rundt omkring på nye plasser i sommer, vet jeg hvor greit det er med litt hjelp når man er på en ny plass. Folk blir så himla glad for små ting jeg hjelper dem med, og da blir JEG så glad! Reisehjelp er veldig fint, det har jeg erfart selv. I all hovedsak, så er jeg er jo veldig glad i å snakke med folk, så jobben passer meg utmerket!
Ps. om dere husker konkurransen i mai, så minnet Sigrid meg på at jeg også kjøpte gave til henne down under. Dette var det jeg kjøpte, og jeg tror det vil være noe hun kan bruke!
På kveldstid jobber jeg på en liten campingplass 15 minutter fra hjembygda. De har et hus på brygga, med flere rom og fellesarealer, og hovedjobben min er vel egentlig å vaske alt sammen. Når det kommer en turist en sjelden gang, booker jeg ham inn og tar i mot betaling. Det går i engelsk og norsk der, men jeg er for det aller meste i mitt eget selskap.
På dagtid har jeg jobbet på det lokale turistinformasjonskontoret. Det ligger i øyas tettsted, så jeg må kjøre en halvtimes tid hver morgen. (Det er i samme 'by' som skolen min ligger i). Der har jeg jobba seks timer om dagen, sånn cirka ti dager av 14 fra jeg kom hjem. Jobben går ut på å hjelpe turister med hva enn de måtte lure på: hva de kan gjøre i området, hva slags overnattingsmuligheter som finnes, fergetider også videre også videre.
Jeg har lært å kjenne øya på ny, for vi har så mange ting som jeg ikke engang visste om før! De fleste turistene er fra rundt om i Europa, så jeg får snakke engelsk hele dagen lang. Ettersom jeg har reist masse, og spesielt rundt omkring på nye plasser i sommer, vet jeg hvor greit det er med litt hjelp når man er på en ny plass. Folk blir så himla glad for små ting jeg hjelper dem med, og da blir JEG så glad! Reisehjelp er veldig fint, det har jeg erfart selv. I all hovedsak, så er jeg er jo veldig glad i å snakke med folk, så jobben passer meg utmerket!
Ps. om dere husker konkurransen i mai, så minnet Sigrid meg på at jeg også kjøpte gave til henne down under. Dette var det jeg kjøpte, og jeg tror det vil være noe hun kan bruke!
11.08.2013
Vikings out flying | To Australia and beyond
Jeg har ikke så veldig mye å si, så jeg lar videoen (og meg selv i fortid) snakke for seg selv!
08.08.2013
Stæsj fra Down Under
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg synes det er lettere å begynne fortellinga mi med tingene jeg har brukt penger på (sånn, bortsett fra aktiviteter, mat og reisa i seg selv). Dere vet, begynne med slutten. Jeg har tross alt kjøpt ganske mye kult! (Men ikke så mye som jeg trodde. Sånn er det alltid når jeg er ute og reiser: når jeg kommer hjem, har jeg nesten ikke kjøpt noen ting! Det er jo ganske greit for lommeboka, da!)
Spiks-ene ble hyppig kommentert av gutta (søskenbarna våre), som syntes det var veldig komisk med pigger på klærne. Kjøpte også ei gammel og medtatt kofte. I Australia. Fordi det var kaldt. Vi var visstnok ganske uheldige med været. I Singapore derimot, var det så varmt at jeg måtte kjøpe kjolen på bildet over. Og da pruta jeg for første gang. Inderen fikk et godt salg, ass.
Tjæ... Souvernier må jo nesten til! Greiene på bildet øverst til venstre er til venner. Resten er vel egentlig til meg selv. EgoSiv, he-he.
Også fant ut at jeg ville kjøpe ett krus i hvert land. Nå trenger jeg ikke kjøpe flere krus på ei stund!
Jeg kjøpte meg også et par Conversene, men de glemte jeg å legge inn i collagene. De er iallfall lave og marineblå. Har hatt lyst på sånne i to år, tror jeg, også fant jeg et par i Singapore. Så fikk jeg meg ei t-skjorte fra NZ. Jeg kjøpte også noe annet stæsj som jeg filma i en video. Også enda mer smått, til venner og sånt. Tjæ, tror det var alt! Pju! Ganske så fornøyd, også kan det kanskje hjelpe meg en liiiten smule å huske turen.
Spiks-ene ble hyppig kommentert av gutta (søskenbarna våre), som syntes det var veldig komisk med pigger på klærne. Kjøpte også ei gammel og medtatt kofte. I Australia. Fordi det var kaldt. Vi var visstnok ganske uheldige med været. I Singapore derimot, var det så varmt at jeg måtte kjøpe kjolen på bildet over. Og da pruta jeg for første gang. Inderen fikk et godt salg, ass.
Tjæ... Souvernier må jo nesten til! Greiene på bildet øverst til venstre er til venner. Resten er vel egentlig til meg selv. EgoSiv, he-he.
Også fant ut at jeg ville kjøpe ett krus i hvert land. Nå trenger jeg ikke kjøpe flere krus på ei stund!
Jeg kjøpte meg også et par Conversene, men de glemte jeg å legge inn i collagene. De er iallfall lave og marineblå. Har hatt lyst på sånne i to år, tror jeg, også fant jeg et par i Singapore. Så fikk jeg meg ei t-skjorte fra NZ. Jeg kjøpte også noe annet stæsj som jeg filma i en video. Også enda mer smått, til venner og sånt. Tjæ, tror det var alt! Pju! Ganske så fornøyd, også kan det kanskje hjelpe meg en liiiten smule å huske turen.
03.08.2013
Hjem, kjære hjem
Hallais folkens! Long time, no see! Tenk, det er 34 dager siden jeg har besøkt min egen blogg - det er uvanlig for meg å være. Tusen takk for kommentarer og mail og fine ord - det er rimelig fint å vite at dere har tenkt litt på meg, selv om jeg har vært fraværende (og på den andre siden av verden.)
Jeg har tatt tusenvis av bilder (bokstavelig), og filma så mye som overhode mulig. Nå er det bare for meg å finne tid mellom all jobbinga: både på turistinformasjon på dagtid, og campingplass på ettermiddagstid. Jeg gleder meg sånn til å vise dere alle tingene vi har opplevd! Australia, New Zealand, Singapore... Så mange opplevelser og historier.
Norskgrammatikken min kommer seg nok etterhvert, så ignorer dårlig morsmål for denne gang. En måned med engelsk (og nå også på jobb) påvirker tankesettet en liten smule. For å avslutte dagens innlegg: Det var en himla craziiiii-fantastisk tur! Collagen får være teaser mens jeg samler meg til flere innlegg (og videoer!) Watch this space!
Jeg har tatt tusenvis av bilder (bokstavelig), og filma så mye som overhode mulig. Nå er det bare for meg å finne tid mellom all jobbinga: både på turistinformasjon på dagtid, og campingplass på ettermiddagstid. Jeg gleder meg sånn til å vise dere alle tingene vi har opplevd! Australia, New Zealand, Singapore... Så mange opplevelser og historier.
Norskgrammatikken min kommer seg nok etterhvert, så ignorer dårlig morsmål for denne gang. En måned med engelsk (og nå også på jobb) påvirker tankesettet en liten smule. For å avslutte dagens innlegg: Det var en himla craziiiii-fantastisk tur! Collagen får være teaser mens jeg samler meg til flere innlegg (og videoer!) Watch this space!
Abonner på:
Innlegg (Atom)