Jeg har alltid vært den som måtte jobbe for flere. Tok intiativ og ville få ting gjort i stedet for å vente til siste liten. Da ble det ofte at jeg måtte gjøre det alene. Å plutselig oppleve at andre faktisk er ivrig på å gjøre noe de også, kom som et lite sjokk; Det er noe jeg ikke har vært så vant med. Jeg orka vel ikke krangle om hvem som var ivrigst. Det var neppe psykisk utslitthet, for jeg har alltid syntes at resultatene var best når jeg hadde kontroll på hva som ble gjort. Jeg datt litt av lasset i høst, og jeg utnytta muligheten.
Men jeg føler ikke jeg får utfordring når jeg er avhengig av andre. Jeg har testa det ei stund, der jeg har funnet sterke personligheter som kan ta over for alle, og jeg har fått slappa litt av. Nå vet jeg at de finnes; At det er flere der ute som har lyst til å ha en finger med i spillet, og at jeg kan få avlastning når jeg trenger det. Hjelp og sammarbeid. Men jeg skal ikke være like dårlig som de som har latt meg arbeide med alle oppgaver tidligere; Jeg skal vise at jeg kan være like god som de som nå arbeider. Vise det jeg kan. Forskjellen vises kanskje ikke så godt på utsida, men jeg vil finne tilbake til den sterke meg på innsida. For jeg føler forskjell når jeg faktisk jobber litt.Siv
xxx
/Bildene er linket - De ser veldig... romantiske ut? Men jeg fant ikke noe bedre, så disse ble i mangel på noe bedre.
Eg føler alltid at tilbakemeldingar eg får er meir fortent når eg faktisk har gjort ein innsats. Eg er van med å ta kontroll, eg er kanskje litt egoistisk der, for eg tykkjer kanskje det blir best når eg får bestemme litt. Men det blir jo aller best når lasset blir trukke av fleire og ikkje berre ein!
SvarSlettDet er sant det du sier at hvis du ikke blir avhengig av andre blir det at man litt slapp. Jeg kunne blitt litt mer flinkere med å ta kontroll å få ting unnagjort. Men det er noe jeg jobber med,og skal bli flinkere:D
SvarSlettUtrolig bra skrevet. Jeg blir så bergtatt av tekstene dine. Du er så reflektert!
SvarSlettJeg føler jeg havner i kategorien midt i mellom. Jeg liker å ha kontroll, og har lett for å ta styringen når ingen andre gjør det, men samtidig er det deilig å slippe å være den med ansvaret hele tiden.
SvarSlettDu er flink til å skrive Siv! Du får virkelig satt ord på ting :D
Veldig bra skreve, Siv! :-)
SvarSlettskrevet*
SvarSlettUtfordringer er bra! :)
SvarSlettVeldig fint skrevet, Siv;) Jeg har en fem år eldre søster og jeg må innrømme før hun flyttet ut da jeg var 14-15 så var jeg veldig sånn som "bare" var med. Hun gikk føre og laget vei for å si det sånn he he. Så familien min ble veldig overrasket alle sammen, da jeg begynte å bli selvstendig og uavhengig av å ha noen der som styrte.
SvarSlettkjempebra innlegg! kjenner meg igjen. jeg hatet gruppearbeid før for å si det slik, for jeg ble alltid leder, og endte opp med å gjøre alt selv. og selvfølgelig måtte jeg gjøre ting som var pålagt andre - til sent på natt kvelden før innleveringer osv osv :P
SvarSlettJeg er veldig glad i og utfordre meg selv : )) Liker best å gjøre ting selv :)
SvarSlettDet er viktig å finne en balanse. Man skal ikke legge all last over på andre, men det er heller ingen som sier man må gjøre alt på egenhånd :) Håper du finner den balansen du trenger!
SvarSlettvakkert skrevet, som alltid. Du er så utrolig flink!! :-)
SvarSlettJeg var også alltid den som styrte alt. Fryktelig slitsomt i lengden, men gjorde ikke jeg det, ble det ikke gjort :)
SvarSlettLiker dette innlegget :-)
SvarSlettkjenner meg veldig igjen...
<3
Du er så flink til å skrive forståelsesfull!
SvarSlettman lever for utfordringene :D<3
SvarSlettSV;Aw, tusen takk Siv:) Nå er det bare å vente i spenning i over 3 mnd:)
SvarSlettPå noen måter lener jeg meg litt på Mannen min når det kommer til min sjenerthet.. Men ellers er jeg veldig selvstendig :) Godt å være selvstenig eller, men likevel ha noen om man virkelig trenger dem :)
SvarSlettMeget bra skrevet Siv! Kjenner meg igjen i grunn..
SvarSlettSv; Åååh Siv! Du sier så masse fine ting. Men grunnen til at jeg egentlig aldri skriver noe innlegg som det, er at jeg er veldig privat av meg. Og så blandt venner og familie. Men jeg følte at jeg måtte gi dere søte lesere en liten forklaring på hvorfor jeg så ofte forsvinner fra cyberspace, uten noen grunn.
SvarSlettOg takk, du er en fantastisk person!
Åh, Siv, du skriver så bra og treffer meg rett i hjertet! Kjenner meg ganske igjen i teksten din egentlig (som alltid, egentlig) og utfordringer er.. ja, til tider ønskelig.
SvarSlett// selvfølgelig, bare kom hit du!
Så bra skrevet Siv! Og det får en virkelig til å reflektere!
SvarSlettDet er med utfordringene det går fremover :-)
SvarSlettDu minner meg bare mer og mer om meg selv!! Seriøst! Bra skrevet også, Siv! :D
SvarSlettha en god natt <3
Veldig bra skrevet, Siv. Jeg kjenner meg virkelig igjen i det du skriver og føler vi er like når det gjelder akkurat dette :-)
SvarSlettJeg liker best når ting blir gjort på min måte, hehe.. Så lett for at jeg tar litt styringen.. Litt enten/eller egentlig.
SvarSlettVeldig gode poeng. Jeg merker veldig godt at jeg lærer mest når jeg styrer og har ansvaret x)
SvarSlettDu har veldig mange gode poenger i tekstene dine, så er du jo i tillegg så utrolig dyktig når det gjelder skrivning! Likerlikerliker
SvarSlettÅ ikke kunne være slik en pleier og som funker for en er en utfordring, men når du våger er det mye å hente på det. En lærer å trekke seg tilbake uten å bli passiv. Det er en balansegang som ikke er mulig uten erfaring. Tror jeg.
SvarSlettjeg er også livredd for å ikke ha den kontrollen jeg tror jeg trenger.
SvarSlettskjønner veldig godt hva du mener, men det virker jo som du trengte å slippe litt taket, men det er vel omtrent umulig å gi det opp helt..
jeg tviholder ofte altfor hardt, noen ganger er det jo fint å holde hardt, men ofte slår det vel tilbake egentlig..