Lykkerus

Igjen; Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg har hatt en utroooolig opplevelse. Hålogalandslaget, LidoLido, Sirkus Eliassen - for å starte en plass. De sang fengende sanger, og man så at de koste seg på scena mens de fikk publikum med i dansen. Også Moddi - for en tvers gjennom kul fyr, med sinnsykt talent. Nå er vi skuls, Pål og jeg; Han fikk låne min gitar i romjula, så fikk jeg låne hans i morges. Thihi!

Det aller største for Sivers var jo å spille selv, i rockemøstringa. Og jeg har aldri opplevd noe sånt før. Råååått! Det meste av nervøsitet gikk ut av kroppen da jeg spilte i morges på Earth Hour, noe som gjorde at jeg klarte å virkelig sette pris på min egen opptreden. Det som var det aller beste, var publikum. Alle vennene mine fylte det rimelig tomme gulvet, og mer kunne jeg ikke bedt om. Verdens beste venner, det må jeg jo bare ha! Takk til dere som så på live streamen også, det var skikkelig gøy å komme hjem til meldinger og sånt - wiiii! Jeg digger alt og alle akkurat nå, og setter pris på alle de rundt meg!! ♥



Siv
xxx

Ps. FiiiinegodeMaria har lagt ut video der jeg synger The Heart Never Lies. Se den her om dere vil!

Heisann sveisann

Hoppsann; Vi er på fredag. Vi har ferie. Det er festivalhelg. Alle hjerter gleder seg. Det har gått opp for meg at jeg faktisk skal spille på Rock Mot Rus. Jeg har skjønt hvor mange som mest sannsynlig skal stille opp for å støtte meg. Mange fine folk, men jeg skal være helt ærlig å si at jeg gruer meg så jeg blir kald. Men jeg skal prøve å tenke positivt så jeg ikke går i stå. Jeg har jo tross alt hatt lyst til å gjøre dette selv! Det gleder mitt hjerte at dere skriver så mye fint, og når noen av dere skal ta dere tida til å se på live på 2012.rockmotrus.no blir jeg litt ekstra glad. Bare vær obs på at det kan bli forskyvninger og at jeg kanskje spiller før. Så kan dere se på noen av de andre bandene også! Vi snakkes på lørdag!!



Siv
xxx

Hilsen fra Maria: Hej og hå alle tilhengere til Siv! Jeg skulle bare fortelle dere at Siv er like glad, omsorgsfull, reflektert, åpen og blid som hun virker her på bloggen. Hun sprer glede utover hele klasserommet vårt, til tross for at vi kan være en ganske slapp gjeng. Jeg kan hvertfall si at jeg er glad for at hun er en del av oss! Siv kan flere ganger være midtpunktet i klassen. Jeg gleder meg helt sinnsykt til å være en del av publikumet når Siv skal opptre på RMR, det blir nok helt fantastisk! Skal rope så mye at hun blir flau, he_he. Det jeg ville få fram var at Siv er en kjempeherlig person som alle burde ta en sjans å bli kjent med. OVER OG UT :-)

Så kjapt, men akk så sakte

Det ble kommentert at det var bare ei stund siden jeg sa at "om 5 uker skal jeg opptre på RMR". Og tida har gått så himla fort. Hele dette skoleåret har fløyet forbi. Men akkurat denne siste uka før påske har gått sakte. Så sakte. Men fort. Og så alt for sakte. I dag er en ventedag. Vente, vente. Vente.




















Vente. Tenkte. Puste. Spille. Tenke. Drømme. Planlegge. Diskutere. Forklare. Gru. Også åpner man avisen og ser ei halv side av seg selv. (Journalisten skrev faktisk utrolig mye fint!) Tenke litt på hvor mange som har sagt de skal komme å høre på. Veldig fint, og også ganske nervepirrende. Prøve å finne ut hva man skal si. Litt tid har gått med til å stresse med hvor jeg skal befinne meg. Det var ikke helt lett å finne seg losji da de fleste vennene mine har huset fullt. Jeg fikk til slutt positiv feedback fra mammas søskenbarn, å så snill min O'great saviour! Så da er man egentlig ganske klar til helga, da.

Hva tenker dere på i dag, folkens?

Siv
xxx

/Bildet er liinket

Rock Mot Rus 2012

Nå nærmer det seg. RMR 2012. Det er mye å si, og lite å si, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Jeg har forventninger, men jeg vil ikke forvente for mye. Jeg gleder meg, men jeg gruer meg også: Det kan jo hende jeg driter meg loddrett ut. Men sånn skal man ikke tenke. Iallfall ikke når du heter Siv!!



Jeg spiller 12:45 på lørdag, så kom om dere vil høre! Det er første gang jeg spiller på noe så stort. Selv om jeg teller juleballunderholdninga som rimelig stort det også - 200 personer er ikke så rent lite. Men denne gangen skal jeg spille på samme scene som blant annet Joddski, Moddi, Vidar Vang og LidoLido. Tidligere har blant annet Erik og Kriss, Madrugada, Karpe Diem, Sivert Høyem, Dead By April og Stella Mwangi spilt på den samme scena. For å nevne noen få. Og jeg er jo ikke den best eller mest bevandra i festivaler. Men alle mine venner og bekjente stiller opp, og jeg skal spille sanger som jeg kan, så jeg gleder meg ganske mye også. Selvfølgelig. For de av dere som vil se på, men ikke har mulighet til å være der, tror jeg det sendes live på RockMotRus.no

Siv
xxx

Sånn fint, vet dere

Jeg spilte i kommunestyret i går. Som ei oppvarming til konsertopptreden på festival til helga. Jeg har ikke fått noe tidspunkt enda, men jeg skal oppdatere dere så snart jeg vet noe mer. På søndag glemte jeg av hele konkurransen (beklager - jeg legger meg langflat!), så jeg trakk den i går kveld. Lene, vil du sende meg en mail? Wiii! Og dere, tusen takk for at så mange ble med, det er jo det som er det morsomste. (I dag er forresten Lotte den Flotte 18. Gamla!)





Siv
xxx

Gitartakkegave #2

Wow! Greit nok, jeg får et par stilige lester fra mine fineflinke gitarelever, men knappe uka etterpå pøser de på med enda en gave! Bortskjemte meg. Om ikke jeg har verdens kuleste pulsvarmere nå, så vet ikke jeg! G-nøkkel, F-nøkkel, notelinjer og noter, whoa. Og at de ble lagd fordi jeg ble tenkt på da mønsteret ble funnet - det er nesten enda morsommere. Whiiii!



Siv
xxx

The failed cake.

Siden dette er hverken en perfeksjonistblogg, skryteblogg eller noen manual på hvordan leve livet rett, skal jeg vise dere gårdagens kokkeleringer. Søsters og jeg tenkte vi skulle lage lørdagsgodt, men etter å ha hatt på sjokoladefyllet i dag, fant vi ut at vi neste gang ikke skal følge oppskrifta til punkt og prikke. Ei rennende kake er ikke ei lettspist kake.... (Og siden kaka uansett ikke kunne serveres, tok vi stikkprøver for å sjekke om hele greia var like mislykka. Jeg trenger kanskje ikke si så mye mer.)





Siv
xxx

Impressive!

Acapella, instrumental eller originalene? Eller kanskje en blanding av alt? Friends Theme Song eller Pokemon Theme Song, begge av Nick McKaig. Eller hør Mike Tompkins synge alle instrumentene som høres i Dynamite eller Paradise! Sånne folk må vel bare imponere alle???









Siv
xxx

Dougspiration

Ubevisst først, så skjønner man plutselig hvor idéen kom fra. Onsdag kveld fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle hive på meg alle armbåndene som jeg ikke har vært så flink til å bruke. Jeg har sett mange i cyberspace gjøre sånt, men jeg trodde ikke det var noe for meg. Underbevisstheten min derimot, den mente jeg skulle gjøre som Dougie Poynter (igjen), så da ble det sånn da. Ikke så værst utfall. Kanskje dette også kan bli litt meg. Iallfall i blant!





Siv
xxx

Ps. Om et par dager trekker jeg vinneren av konkurransen om 200,- gavekort fra coolstuff. Hiv dere med - sjansene er der (og de er ikke så liten heller!)

Rather bewildered

Av og til føler man seg forvirra. Du står og ser deg om og lurer på hvordan du havna der. Det er som når du har sovet i bilen og går ut for å strekke på beina, men egentlig vet du ikke helt hvor du befinner deg. Du gnir deg i øynene i håp om at det gir deg øyeblikkelig oppvåkning, men du må bli fortalt hvor du er.








Lett forvirra. Men du vet ikke helt hvorfor. Det er som om noe mangler, at du leter etter noe uten å ha den fjerneste anelse om hvor du kan starte letinga. Du tenker så hardt på det, at du ser deg blind. Blind på hva? For du vet jo ikke egentlig hva du ser etter. Du har et gjennomsiktig laken foran synet som gjør at alt blir dusere enn normalt. Ting blir sett litt fra avstand. You're on the outside looking in, men du føler deg ikke trist. Bare... tankefull.

Siv
xxx

/Bildene er linket

Gjensynsglede når sola hilser deg god morgen etter en lang, mørk vinter. Snø i marka, men med bare, tørre veier. Softshelljakke uten å fryse. Solbriller. Du vet det snart er påskeferie. Ellers tom for ord.

Siv
xxx

/Bildene er linket

Uavhengig

Når du har noen å lene på, blir du mye slappere selv. Om du ikke får utfordringer, kan du heller ikke forbedre deg. Utfordringer hjelper deg å bli bedre. Lære mer. Utfolde deg. Så man skal ikke alltid la andre gjøre ting for seg. Det kan være lurt å kjempe litt, selv om det er så greit å la være.



Jeg har alltid vært den som måtte jobbe for flere. Tok intiativ og ville få ting gjort i stedet for å vente til siste liten. Da ble det ofte at jeg måtte gjøre det alene. Å plutselig oppleve at andre faktisk er ivrig på å gjøre noe de også, kom som et lite sjokk; Det er noe jeg ikke har vært så vant med. Jeg orka vel ikke krangle om hvem som var ivrigst. Det var neppe psykisk utslitthet, for jeg har alltid syntes at resultatene var best når jeg hadde kontroll på hva som ble gjort. Jeg datt litt av lasset i høst, og jeg utnytta muligheten.

Men jeg føler ikke jeg får utfordring når jeg er avhengig av andre. Jeg har testa det ei stund, der jeg har funnet sterke personligheter som kan ta over for alle, og jeg har fått slappa litt av. Nå vet jeg at de finnes; At det er flere der ute som har lyst til å ha en finger med i spillet, og at jeg kan få avlastning når jeg trenger det. Hjelp og sammarbeid. Men jeg skal ikke være like dårlig som de som har latt meg arbeide med alle oppgaver tidligere; Jeg skal vise at jeg kan være like god som de som nå arbeider. Vise det jeg kan. Forskjellen vises kanskje ikke så godt på utsida, men jeg vil finne tilbake til den sterke meg på innsida. For jeg føler forskjell når jeg faktisk jobber litt.

Siv
xxx

/Bildene er linket - De ser veldig... romantiske ut? Men jeg fant ikke noe bedre, så disse ble i mangel på noe bedre.

Takk,
for at du er
som du er;
Ein engel
frå hovud til tær.
Du skin
som ei stjerne,
Du er
mi lanterne;
Takk,
for at du er
som du er.

Takk,
for at du er
som du er;
Av og til
svimlande nær.
Eg likar
dine tankar,
Hjartet mitt
bankar;
Takk,
for at du er
som du er.


































Siv
xxx

/Bildene er linket

Mitt nye leketøy

Da vi gikk på barneskolen måtte vi busse en halvtime hver vei til svømmehallen, og på den tida fikk vi tid til å gjøre litt av hvert. Jeg kom plutselig til å huske at en av guttene hadde et morsomt leketøy da jeg var inne på coolstuff sine sider, og jeg fant ut at jeg måtte få meg en sånn selv. Barndomsminner, dere!



Jeg henta den i går, min nye powerball, og jeg holdt den under oppsyn hele dagen. Syke, dere, denne er rå! Det som er så gøy, er at man kan holde på med den nesten uansett hva man gjør. Om du kjeder deg, kan du snurre ballen. Leter dere etter trening på en morsom måte, må dette være det dere leter etter!! Jeg er så fornøyd med mitt nye leketøy, at jeg føler meg som en liten unge igjen. Jeg trodde ikke jeg kunne finne materialistisk glede, men denne har altså gjort det mulig. Så får vi se hvor lang tid det går før jeg er lei...

Siv
xxx

Dere finner den her, og den ligger på bare 129,- så den inngår fint om dere deltar i konkurransen lengre ned på bluggen. Den går ikke på strøm, som jeg opprinnelig trodde, så lenge dere ikke vil ha en mer avansert en, for de vet jeg ikke hva de gjør...

Backpacking

Dere, det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre etter endt periode i livet. Nå er jeg i VGS-perioden, og etter det er det ganske svart. Ikke fordi jeg ikke har muligheter, men fordi jeg har så mange at jeg ikke vet hva jeg skal velge. Så for tida frister backpacking veldig. Jeg drømmer meg bort!

















































Tenk så befriende: Pakke en sekk og ta på seg klær som passer til alt - og bare reise fra landet. Egentlig hadde jeg lyst til å jobbe i bar i Edinburgh i et år. Men hva med å reise rundt omkring kunne kombineres med jobb? Og det er jo mulig, jo! Paris, Tyskland, Nederland, Brüssel, Spania, Portugal, Italia og Hellas, for å nevne noe. Jeg vil oppleve, men ikke ett land ad gangen - det blir så dyrt med tanke på at man må fly hiten og diten, med Norge som base. Tenk å reise rundt, der økonomien styrer hvor du skal. Du hopper på et tog, tar inn hos noen som gir deg losji mot litt jobbings, og du kommer tilbake til Norge som en mer opplyst person. Uavhengighet og frihet, der du bestemmer helt selv hva som skal skje! Fri som fuglen!

Siv
xxx

/Alle bildene er linket

Konkurranse

Jeg skrev tidligere i uka hvor mye jeg setter pris på dere, men her har dere enda et lite bevis. Coolstuff.no sa ja da jeg spurte om de ville sponse en ting til en av dere, så nå kan dere kanskje få 200,- til å bruke som dere vil på sida deres! Dere må bare gjøre et par ting først, for ingen får vel noe helt gratis? ;)



Jeg vil høre alt om hva dere ville valgt å bruke gavekortet på, for det er så mye stilig, sært og morsomt at alle sikkert finner flere ting de vil ha. I tillegg håper jeg dere kan nevne konkurransen i et blogginnlegg med linkings. Ellers er det ingen krav etter at dere har lagt igjen en kommentar så jeg vet dere er med. Dere kan følge meg på facebook, twitter og bloglovin om dere vil (linker finner dere i sidemenyen), og dere trenger ikke være med i konkurransen om dere ikke har lyst! For de av dere uten blogg, så kan dere linke til det på facebook! GogoGO! (Jeg trekker vinner neste søndag, hurra!)

Siv
xxx

Headband

Ja, jeg tror det er sært, men i vinterferien fant jeg plutselig ut hvem stilikonet mitt er. Eller, stilikon og stilikon. Jeg tar iallfall litt etter denne bassisten her. Jeg har likt McFly i mer eller mindre 5 år, og jeg har i stor grad blitt påvirket av dem. Denne gangen litt stilmessig. I større eller mindre grad... Dougie Poynter, my ladies and gents!


I 2007 ble jeg Converse-obsessed. Takk til Tom Fletcher for den, det hadde sikkert ikke skjedd hadde det ikke vært for ham. Derfor kjøpte jeg meg et par sko fra egen lomme for første gang. McFly merch - og nå Zukie-skjorter til jul, siden Dougie har gått med det. (Jeg gikk jo for de eksakt samme skjortene også for singende!) Men det aller siste er headbands. Jeg synes det er tøft, og i bushen i Australia (les: I'm a celebrity) gikk de med hodeplagg konstant. Påvirka, ja. Så i to uker har jeg testa det, og jeg tror det har blitt litt meg allerede. Det handler jo om å ta elementer og gjøre det til sitt eget, gjør det ikke?
Siv
xxx

/Jeg har ingen anelse hvor jeg har funnet bildene - de er iallfall ikke mine! Det første er fra en sommerkonsert, nummer to fra en shoot til Entertainment Focus, og det siste er tatt av Tom Leishman vet jeg...

Gitartakkegave

Fordi gitarjentene mine har blitt så flinke, tok vi like greit en minikonsert forrige onsdag. De har til dags dato begge nye, sorte Ibanez-gitarer, med stålstrenger og innebygde mikrofoner, og de kan G, C, A, A7, Em, D og E. De setter så stor pris på at jeg lærer dem noe av det grunnleggende, at jeg fikk et par knallstilige lester! Lucky me!



Siv
xxx

Siv wants

Pliiiiiiiiiiz, kan jeg værsåsnill å få hjemmelaga blåbærsyltetøy, anyone? Jeg blir sprø av den blå geléguffen man får kjøpt i butikken! Det er så godt med blåbbis på pannekaker, på toast, på tørt brød, eller bare ei skje for å smake om den enda er like god! Jeg tenker på blåbærsyltetøy så ofte at det verker. NAM for blåbær!
































































Siv
xxx

/Bildene er linket

♥

Dere vet at jeg elsker dere. Jeg digger de nydelige og reflekterte kommentarene deres, og kommentarene som viser at dere har lest alle de halvsprø tankene mine. Også de kommentarene som bare viser at dere er her, de er veldig fine de også. Motionocean har flere følgere enn jeg noensinne kunne drømt om, nesten 100 på bloglovin - det er sykt!























Halvparten av opplevelsen er jo leserne. Det skal jeg ærlig innrømme. Jeg blogger fordi jeg vil dele, og hva er vitsen med å dele, om man ikke har noen å dele det med? Dere gir meg lyst til å skrive, dere gir meg inspirasjon til nye blogginnlegg, og av og til får jeg hint om hva slags type blogginnlegg dere foretrekker. Dere deler av dere selv og gir meg nye refleksjoner å tenke over.





















Men en av de tingene som varmer hjertet mitt aller mest, er de som sprer ordet om bloggen min - helt uten at jeg ber om det. De som helt uten forvarsel forteller meg hva de digger med bloggen min, og at jeg, Siv, skriver yndlingsbloggen deres. Det er så bisarre! Takk, Elin, for at du varmet hjertet mitt i helga. Ved å legge ut en av sangene mine og fortelle leserne dine hvorfor jeg er favorittbloggen. Og i går skrev verdens kuleste Ida Sundae fine ord om meg også - bare se her!

Siv
xxx

Ps. Konkurranse kommer i deres retning. Jeg bare veeeeenter på postlevering... Kanskje banneren i sidemenyen gir dere noen hint?
/Bildene er forresten linket

100% insane

Det er bare det at jeg er på det siste punktet at all times. Om noe, så må den være motsatt. "Strangers think I'm completely insane, My friends get a feeling I really am insane, and my bestfriends know I'm insane". Jeg hører det iallfall til stadighet. Ikke fordi jeg er så rar at det ikke kan overgås, men fordi jeg hilser på vilt fremmede folk, smiler til alle og har energi nok til å gjøre flere ting samtidig. Og å være litt syngende, dansende og hoppende... Klokka åtte på morgenen... Men jeg kan ikke så mye for at jeg er en morgenfugl! Jeg er bare meg selv, jeg, og jeg foretrekker å bruke energien min på å så smil foran surmuling. Smiiiiiiiiiiiiil

Siv
xxx

/Bildet er linket

Siv-helg

Avslapping med god samvittighet! Det har gått to måneder og jeg kan enda ikke land og hovedstader i Europa, så jeg har funnet meg et par spill for pugginga sin del. Nå skal jeg klare det i løpet av helga, så kan jeg gå videre til Sør-Amerika. Flaggene får jeg ta etterhvert! På bildet ser dere hva som holder meg med selskap denne lørdagsmorgenen! Senere må jeg vel sikkert vaske samfunnshuset og kanskje gjøre noen lekser, men jeg har jo morgendagen også, så i dag kan jeg øve på land og spise sjokkis!!



Hva gjøøøør dere denne helga, fininger?

Siv
xxx

Grades

Jeg tror grunnen for at jeg ikke har postet dette før, har vært at jeg ikke var så fornøyd som jeg hadde ønsket. I fjor hadde jeg tross alt 5,6 i snitt, der den eneste 4'rn kom fra eksamenen som gjorde meg så deppa. Men alle går ned en karakter eller to fra u.skolen til VGS, så nedgang på bare litt over en halv karakter er jo egentlig rimelig wicked!!

















Jeg har valgt å poste dette, selv om jeg ikke var 100% fordnøyd, fordi jeg 1) vet at det er bra, 2) får enda ei unnskyldning til å gjøre det bedre denne terminen og 3) kanskje kan være til litt inspirasjon? Grundig arbeid på skolen er jo tross alt viktig! Og bare fordi man ikke får det resultatet man kanskje hadde håpet på, så kan det være bra uansett. For å understreke; Selv om jeg higer etter toppkarakterer, betyr ikke det at andre trenger å gjøre det samme for å være gode. Jeg vet at jeg har potensiale til å klare kremen av kremen, og jeg har store forventninger til meg selv. Målet for våren er å prøve og forbedre de avsluttende karakterene og å ikke gå ned i noen fag.

Siv
xxx

Wii, sydengave

Gudmor, gudfar og resten av familien tok seg en snartur til syden (deriblant Lotte, Lisbet - mine gode venninner). Da de kom tilbake fikk jeg se bilder fra Gran Canaria og jeg fikk en sydengave, hurrahurra! Ikkematerialistiske Siv ble da glad for litt glitter, for det kan glitre opp en ellers glitterløs hverdag. Glitrende hverdagsmagi! (Og sukker fungerer fint på lørdager, mihi!)





Siv
xxx

Initiativ

Jeg har gnålt om dette til mine nærmeste de siste dagene, og tenkte jeg like greit kunne dele det med dere. Tankene føles som regel mindre rotete etter at jeg har latt dere inn. Dere rydder opp
inni topplokket mitt uten å være klare over det selv. Og det er bedre å fortelle folk hva man plages med i stedet for å stenge det inne, er det ikke det de sier? Det har iallfall i handla om initiativ.



Å ta initiativ. Å vise at man er interessert. Det er så mye viktigere enn man kanskje tror, noe jeg har erfrart i det siste. Når jeg siden i sommer omgås med bare nye folk, har det vært viktig for meg å prøve å bli kjent med noen av dem. Men om man vil bli kjent, må man også tørre å ta initiativ selv. Jeg synes jeg har tatt ganske mye initiativ, med tanke på omstendighetene. Jeg har invitert meg selv til syv av de 30 nye klassekameratene mine, og hatt én av dem på besøk. Dessuten har jeg organisert en jentekveld og en hyttetur. Gøygøygøy, men når man som én har organisert det som har vært av samlinger, kan det fort bli litt ensformig.

Kanskje noen ser på meg som innpåsliten fordi jeg alltid tar initiativ, så nå skal jeg gjøre som en av dere fine foreslo; Jeg skal tre tilbake så andre kan få sjansen til å prøve. Kanskje jeg bare har vært redd for ikke å bli verdsatt, og derfor har jeg styrt og ordna selv. Men vær så god; Be my guest. Jeg skal teste ut dette å se om det fungerer. Så får jeg heller være usosial noen uker... (Også en sær sang for å avslutte det hele, det ble jo litt depressivt her inne: Listen)

Siv
xxx

/Bildet er linket.
Ps. Takk, Martine, for at du foreslo kafé- og bassengtur i vinterferien; Jeg satte faktisk veldig stor pris på det!

Materialistisk

Jeg, nei? Iallfall ikke over gjennomsnittet. Eller, jeg er da ikke det? Jeg er bare veldig glad i minner. Rommet mitt er overlesset med duppetidder, men jeg bruker ingen av dem, og jeg klarer ikke bli kvitt dem heller. Kanskje det er derfor jeg ikke trenger noe mer; Jeg har nok, og det er ikke så mye materiale jeg ønsker meg.



Jeg trenger ikke dyre klær, jeg bruker ikke parfymer eller hårprodukter, og jeg vil ikke ha nye smykker i massevis. Altså ønsker jeg meg ikke de vanlige "jentetingene". Når jeg tenker meg om, så er det ikke så mange ting jeg vil ha overhodet. Hva med opplevelser? Jeg vil bruke penger på reiser som kan huskes, og i gave kan folk gi donasjor til veldedige formål. Eller hjemmelaga gaver, for det er også hjertevarmende. Jeg vil oppleve kjærlighet foran penger, store og flotte hus og sinnsyke kleskreasjoner. Om jeg finner min mister Cullen, så kan jeg godt bo i et kott, altså!





















Jeg kjøper ikke all verden til meg selv. Siv har et veldig godt sparehjerte, og jeg er ikke noe glad i å bruke penger - sagt på et underdrevet vis. Vennene mine vet at jeg ikke er noe glad i å ringe fra min egen mobiltelefon, og jeg foretrekker å gjøre noe i stedet for shopping. Sånn egentlig kan jeg jo ikke fordra shopping... Jeg har ikke vært i noen by siden i fjor, noe som egentlig passer meg ypperlig!

Siv
xxx

/Bildene er linket

Interesseportrett #26

Hvor bra er det ikke, at noen brenner for det de studerer? Det gjør iallfall Margrete! Psykologi må jo være veldig spennende, og at du kan bruke det du kan til å kunne hjelpe noen, må være veldig givende! Tror iallfall jeg. Men nå kan dere lese litt om hva Margrete har å si om interessen sin!

Navn: Margrete Myhr
Alder: 19
Bosted: Tromsø
Bloggadresse: http://omyhr.blogspot.com

Interesse: Psykologi




Hva fikk deg interessert i dette? Og når?
Jeg har vært interessert i psykologi så lenge jeg kan huske, men det var etter kompisen min tok sitt eget liv at jeg virkelig begynte å engasjere meg (tre år siden).

Hva får du ut av det?
Siden jeg nå studerer emnet, og tenker å fortsette med det, får jeg en utdanning som psykolog. På den måten får jeg sjansen til å hjelpe andre mennesker, aller helst barn og tenåringer. Det å hjelpe andre mennesker tror jeg at kommer til å gi meg et liv hvor jeg kan være tilfreds med meg selv. Alt dette er framtida, men akkurat nå så gir det meg innsikt i mine egne tanker og opplevelser.





Hvor har du lært nye ting innenfor dette emnet?
Først og fremst i lærebøker på Universitetet i Tromsø, men også i andre bøker, nettartikler og egne erfaringer. Og ikke minst Criminal Minds! Den serien er faktisk nevnt i lærebøkene mine også.

Hvem kan du dele hobbyen din med?
Jeg har flere venner som interesserer seg for det samme, og noen av de studerer det også. Så jeg deler interessen min med dem. Også hender det at jeg babler om det til familien min som ikke skjønner så mye av det jeg sier, men morsomt er det allikevel!




Har du blitt kjent med noen nye personer ved å holde på med dette?
Ja, jeg har blitt kjent med mange nye fjes i seminargruppene og forelesningene på universitetet.

Hvor ofte utøver du denne hobbyen?
Hver dag. Jeg leser om psykologi hver dag; leser jeg ikke pensum, leser jeg andre bøker eller ser filmer om emnet. Og nesten uansett hvor jeg går og hva jeg gjør, så tenker jeg på de psykologiske perspektivene på det jeg holder på med der og da.

Hvor mye koster det å holde på med dette?
Jeg kjøper en del bøker, men de fleste har vært på tilbud. Så litt penger går jo til det. Men siden jeg studerer emnet, så får jeg et studielån på ca 60 000 i året.. Det er verdt hver penge!





Hvor får du inspirasjon fra til å drive med hobbyen?
Fra vennene mine, medier (Criminal Minds er en sterk faktor!), slekt og annet. Jeg ser noe eller leser om noe, og vil finne ut hvorfor folk tenker slik og/eller handler slik. Det er veldig interessant!

Eventuelt:
Dere kan jo få vite at jeg har en drøm om å åpne privat praksis en gang før jeg dør!'


Om dere vil skrive om deres interesse, send mail til siiiv95@hotmail.com, c'moon!

Siv
xxx

/Bildene er linket, utenom det siste som er Margretes.

Smil til sola...

... så smiler hun tilbake. Og når man snakker om sola, så skinner hun. Også fungerer det å gjøre sola litt sjalu ved å ikke tenke på henne, for da skinner hun også. Så i dag er det en skinnfull dag! Wii! Siden jeg skal prøve å bruke dagen på mer fornuftige ting enn blogging (for det er jo ikke egentlig sånn superfornuftig i lengden), kan dere sjekke ut bloggen til Supermarie. Hun skriver som en (super)helt! Eventuelt sjekk ut denne giveawayen - Converse for svingende! God søndag!



Siv
xxx

Kropp og sånt

Det er rart, sånn egentlig, at skallet skal ha så mye å si. Men det gjør jo det, og det er ikke til å stikke under en stol. Jeg tviler på at jeg har noe nytt å komme med, men jeg vil vise på hvilken side av saken jeg står. Ikke at dere ikke allerede har skjønt det. Jeg leste nemlig denne artikkelen, og ble glad for at noen illustrerer modellsamfunnet slik det faktisk er.


















Jeg er ikke den som ser så mye på modeller. Jeg er ikke den motebevisste, og som de nevner i artikkelen jeg linktet til over; Modellkroppene som viser frem klær er ikke som kropper flest, og da blir det bare feil. De fleste modellene er anorektiske, og de er ikke de beste forbildene. For å si det mildt. Jeg har aldri vært den tynneste, og jeg higer ikke etter å være det heller. Jeg vil bare vite at jeg er sunn; At jeg spiser rett og er i aktivitet - For selv om anorektiske forbilder er usunne, må vi ikke oppfordre til fedme, det er jo heller ikke sunt: Ikke det ene og ikke det andre, verden blir aldri enig. Alt og ingenting...

Det hele handler om å like den man er, uansett om man er stor eller liten. Både oppover og bortover. Men motebildet gjør det ikke lett når de hinter til at alle skal være en 'size 0', uten fett på kroppen what so ever. For celebre folk har innflytelse. Maria skrev et veldig fint innlegg om å være 'stor i en liten verden'. Det er ikke sånn at alle skal være superskinny; De fleste er jo faktisk ikke det. Man kan være ekstraordinært pen selv ikke alle beina tyter ut. Noe å ta i, noe å være glad i; Er det ikke det de sier? Jeg tror man må ta grep om problemet og ha lyst til å like seg selv: Tenke på det fine og flotte, og ikke bare dra fram det negative. Gi seg selv komplimenter. Skrive ned de komplimentene andre gir, så man husker hvor verdifull man faktisk er.

Siv
xxx

/Bildet er herfra, der dere også kan se flere fra samme shoot.