- Det er viktig å spørre om hjelp. Det er ingen som kan vite hva jeg tenker eller ønsker, og hvis jeg ikke spør, så får jeg ikke hjelp. Om det er hjelp til faglige ting, husarbeid eller emosjonell støtte – spør så skal du få! Herunder kommer også det at jeg må være flink å si fra til folk hva jeg trenger fra dem – hvordan folk kan være best mulig for meg.
- Det er lov, og i blant helt nødvendig, å si nei til ting jeg ikke vil delta på. Så kan jeg spare energi og tid til noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Ofte er det ingen som merker det om jeg ikke møter opp, så den dårlige samvittigheten kan jeg legge på hylla.
- Ikke gi meg selv tyn når jeg ikke får den responsen jeg ønsker. Det er jo ikke jeg som er rar, det er den andre personen som ikke nødvendigvis er kompatibel og/eller skjønner at jeg trenger masse respons – eller setter pris på hvor utrolig morsom, kul og sexy jeg er!
- Jeg er veldig oppmerksom på mennesker rundt meg og får ofte med meg ting som går over hodet på andre. Spesielt når det kommer til å lese andres humør. Dette er i hovedsak en god egenskap, men det kan være ganske slitsomt hvis det er mye dårlig stemning, f.eks. på flyplasser, eller om jeg er rundt folk som skifter humør uten forvarsel. En ekstra påkjenning kan det være om jeg aldri får den samme typen oppmerksomheten tilbake. Men i hovedsak er det jo egentlig en av mine superkrefter.
- Jeg er driftig og liker å gjøre ting, fikse ting og ha kontakt med masse mennesker. Jeg er også ganske tøff og gjør ting andre ikke tør, men også ting som jeg ikke egentlig tør å gjøre selv. Og det er når man gjør ting man ikke egentlig tør å gjøre selv, at man egentlig er tøffest. I høst har jeg gjort masse som jeg ikke hadde turt å gjøre i fjor. Og det gir jeg meg selv en god klapp på skuldra for.
- Jeg har lov til å ønske meg en partner selv om jeg også er badass bitch og fikser livet alene som en lek.
- Psykologen min sa i dag: «Du er spesiell, du. Jeg har en teori om at du er i den øverste persentil der ikke så mange andre er like bra som deg. Og da må du gjennom noen folk som ikke er så bra før du kommer til de som er bra.» Og det tenker jeg er litt fint også.
(Bilde tatt av lillesøster, Tina.)
Ellers har jeg de siste ukene satt meg noen mål for å gjøre livet enda litt bedre:
- Ikke ha for store forventninger til ting som skal skje framover. Jeg har ofte blitt veldig skuffa av at ting aldri blir så bra som i fantasien min. Som min barndomsvenninne pleide å si: Det er bedre å bli positivt overraska. Så jeg prøver å glede meg med forbehold.
- Ikke grue meg for ting som skal skje. Jeg bruker ofte mye tankekapasitet på å ta sorgene på forskudd og tenke på alt som kan gå galt. Det er bedre å spare energien til andre ting. Hvis jeg bruker en halvtimes tid på å planlegge det jeg skal gjøre, også la det gå som det går. Jeg må bare stole på mine instinkter, for jeg er jo egentlig veldig flink til å ta ting på sparket.
- Prøve å ikke overtenke ting. Dette henger litt sammen med punkt 2). Jeg tenker på alt, vurderer om jeg kan ha støtt noen med ting jeg sier blant annet. Eller hvor teit noen sikkert tenker at det jeg nettopp sa var. Og det tror jeg egentlig er unødvendig. For som sagt tidligere, så er jeg jo egentlig ganske kul!
Jeg vil tørre og påstå at jeg har vært ganske flink til alle tre punktene. Hemmeligheten er egentlig «vær opptatt med ting» og ikke la tankene tenke for mye uten avbrytelser.
