The McBusted experience

Åhhhh, dere aner ikke. For ei stemning! Det var sykt. For å være helt ærlig gleda jeg meg ikke så mye i forkant som man skulle trodd. Det skulle bare skje, liksom. Men da gutta kom på scena, tok det av både i hjerne og hjerte - alt eksploderte i et show uten like. Egentlig skulle vi sitte right at the back, med overblikk over publikum, men det endte med at vi ble flytta - dere får se historia i videoen. På ny plass, endte det med at gutta så mot oss flere ganger - og hver gang dånte jeg inni meg. Fangirl til tusen, helt i ekstase!

Livet i Skottland

Her får dere se hva jeg gjorde i ferien! Kan friste med mye sjokolade og et søsterpar som går seg litt bort i den skotske naturen. Og ei Siv som ser en liiiten smule ut som en tomat. Hæsjtægg livet-som-ginger. Livet smiler, gjør det ikke?



Ps. tok første russeknute i dag. Bada i havet før første mai. En anelse kaldt, heh.

En svipptur til Skottland og sånt

Jeg lever folkens!! Jeg har bare vært en snartur i Skottland, jeg. Møtt familie, shoppa, nytt sola og sett McBusted. Men stemninga kommer aller best fram i video. Den klarer jeg ikke gjøre ferdig før i slutten av uka, så dere får vente i spenning, hihi. Jeg har noen morsomme historier på lur, skjønner dere.







Har forresten også kjøpt meg en ny telefon, en iPhone4. En brukt en, må sies - hva eller forventes av en naturfrik som meg? Også har jeg starta på russebuksa. Dere skal få se den også! Det bare skjer så mye - med tentamener og eksamener og russetid og alle organisasjoner som krever sitt. Også har jeg så mange prosjekter på si! Men dere kjenner jo meg, det kommer! Men hva med dere - det må vel skje supermye i livene deres?!

Sjødeponi? WTF?

Årets nasjonale kampsak i Natur og Ungdom, er å jobbe mot sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden. Men hva er egentlig sjødeponi? Og hvorfor er det så ille? Jeg har miksa til ei innføring, med stars fra rundt om i Norge. Den er på overkanta to minutter - se den, og bli klokere!

Koftesamling

Det er sjeldent folk ser meg uten et slags strikkaplagg på. Kofter og ullgensre er så lettvint; de kan brukes til alt. Det er ikke mange årene siden jeg fikk dilla på dem, og etter jeg ble medlem i Natur og Ungdom, har det blitt litt obligatorisk! Ullklær er jo egentlig ganske hipster - og jeg tror jeg er litt hipster at heart. Litt hippie også, men det er en annen sak. Kanskje er ikke ullgensere så moteriktig, men det er tradisjonelt, og jeg liker'e. Så, her har dere garderoben min:

• Denne fant jeg tilfeldigvis på et loppemarked for et år siden, men jeg tok den ikke i bruk før nå nylig. 

• Australiakofta mi, som er så stygg at den er søt. 

• Denne fikk jeg i fjor fra ei dame, som sa hun hadde ei kofte liggende som ville passe meg. Jeg ble glad!

• Arvegods. Denne er den jeg har hatt lengst - og som jeg har brukt mest. Den har fått mange betegnelser - og flere hull.

• Islenderen min, som jeg fikk av mams og paps. Den er for å hedre en av de mange læremesterne mine. Men om du ser meg i denne - så har jeg mest sannsynlig planer om en fjell- eller skitur. 

• Dette er egentlig søsters, men jeg fikk overta den i går. 

• Hippiegenseren min. Den ligger i grenseland til "ull"genser, for det er egentlig en bomullsgenser. Fra butikken. På 70-tallet. Arva fra bestemor. Jeg bruker den som hippie-genser. Fordi den er kul å stæsje opp.

• Favorittgenser nummer to. Den er himla varm og skikkelig chill. Snålt ikke den også er full av hull. Men takk og pris for at den ikke er det!

Vårkonferanse

Det skjer en del på min kant - mye har med Natur og Ungdom å gjøre. Nå sist helg var jeg i Oslo på vårkonferanse. Jeg tror ikke jeg trenger si så mye, for jeg har laga film, sjokkerende nok (hehe).



Må forresten fortelle ei morsom historie. På tur ned rulletrappene til T-banen, midt i en flokk med NU-ere, hørte jeg ei jente bak meg snakke i telefonen om en film. Hun huska ikke hva filmen het, bare at den handla om ei med kreft og noe med stjerner. Jeg måtte jo selvsagt snu meg og bare "The fault in our stars" - ute av kraft til å tie stille. Veldig hyggelig jente.

Men guess what? Fikk etterpå tweet fra Maiken Bull - hun hadde opplevd den samme historia, men fra det andre perspektivet, og jenta som snudde seg og ga henne filmtittelen hun tenkte på, minna, mistenkelig nok, på meg. Jeg har møtt en skikkelig artist og kul medblogger, uten mulighet til å hilse skikkelig på. Hvor bisarr er ikke det, da? Hvem av dere blir den neste, liksom?!