Det globale miljøperspektivet
Av Norges klimautslipp, står olje- og gassvirksomhet for en fjerdedel (2006). Dette er da bare snakk om utslipp når man tar opp og videreforedler olje, og ikke forbrenning av den. Norge står for 2,7% av verdens utslipp, bare i olje og gass. Som et lite land, med få innbyggere, slipper hver nordmann ut omtrent 6,5 ganger så mye som en gjennomsnittlig amerikaner.
Verdens klimaforskere sier at vi må kutte utslipp med 85% før 5050. Det er bare 36 år til - og til nå har vi ikke kutta noe, men økt utslippene. Dog i noe lavere tempo. Å åpne for nye felt for oljeindustrien, vil ikke gjøre problemet mindre. Det vil tilføre enda mer karbondioksidgass i lufta, fra å ha ligget under havbunnen i millioner av år. På det viset, vil vi ikke klare å begrense den temperaturøkningen i verden som forekommer når vi øker mengden CO2 i atmosfæren.
.jpg)
En annen vinkel som kan være interessant å få fram, er at norske politikere mener at norsk olje og gass hjelper folk i fattige land; et internasjonalt solidaritetsprosjekt. Fattige får ikke glede av norsk petroleum. Klimaproblemene som skapes av petroleumsindustrien, rammer de svake hardest. Det er de fattige som ender opp som klimaflyktninger på grunn av oversvømmelser, tørke og superstormer.
LoVeSe
Nå har debatten om LoVeSe gått i flerfoldige stortingsperioder. Konsekvensutredning av oljefelt utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Konsekvensutredning betyr oljeboring. Alltid. Konsekvensene vet vi allerede, fra rapporter fra havforskningsinstituttet, men mye vil ha mer; de som har masse penger, vil ha enda mer penger. Det er flere grunner til at miljøaktivister er mot boring utenfor LoVeSe:
1) Kysten ved LoVeSe er gyteplassen for en av verdens største torskebestander. I denne saken er det snakk om å ofre det fornybare matfatet mot kortsiktig, fossilt brensel og profitt.
2) Utenfor Nordlandskysten har vi verdens største forekomster av kaldvannskorallrev. Som i varmtvannskorallrev, er det stort naturmangfold i kaldvannskorallrev, og derfor viktig å ta vare på. Disse er sårbare for fysisk skade, og for havforsuring på grunn av økt CO2-mengde i atmosfæren.
3) Utenfor kysten av LoVeSe, kommer hval fra hele verden for å spise av havets matfat. Forskjellige arter trives på forskjellige tider av året; spermhval, som lever på blekksprut, finnhval, knølhval og spekkhuggere, som lever av verdens største sildebestand. Hval bruker ekko-lokalisering både til kommunikasjon, navigering og jakt. Seismikkskyting (som trengs før oljeindustrien kan starte aktivitet på/i nye felt), kan ødelegge hvalers mulighet til å høre, eller ved å skremme maten deres. I tillegg til hval, har vi også mye lundefugl og ørn, for å nevne noen få av de mange artene som vil være truet av en oljeindustri her i nord.
4) Konflikt med fiskerinæringa. Eventuelle oljeinstallasjoner utenfor LoVeSe vil være mye nærmere land enn i Nordsjøen. På det smaleste er kontinentalsokkelen 15 km fra land her i nord. I Nordsjøen er avstanden mellom 100 og 200 km. De feltene hvor oljenæringa er interesserte i oljeaktivitet, er også de feltene hvor fiskere har sine arbeidsplasser. Til og med i Nordsjøen har fiskere uttrykt at de må vike for oljenæringa, så hvordan skal olje og fiske kunne gå hand i hand på så liten plass som det er snakk om i LoVeSe?
Barentshavet
Områdene i nord er sykt sårbare. Ikke bare fordi livet er mye mer krevende der oppe, men også fordi områdene som økosystemene lever i, blir mindre og mindre ettersom pol-isen smelter. Høye bølger, mørke og kulde gjør at oljevernberedskap er vanskelig i arktiske områder. En oljeulykke her vil kunne få enorme konsekvenser. I dag har vi ingen gode metoder for å fjerne oljesøl fra iskanten. Den ene metoden går ut på å brenne olja bort, som fører til aske og sot på isen, som fører til smelting av denne isen og da økt drivhuseffekt. Den andre metoden er ikke egentlig noe bedre, da man tilsetter kjemikalier som løser opp olja, i håp om at organismer i havet skal spise olja. Som dere ser på bildet, både over og under - avstanden er lik null, fra plattform til iskant. Det er rett og slett ikke tid nok til å stoppe et eventuelt utslipp.
Dagens teknologi gjør ikke petroleumsindustriem utslippsfri, og det vi ser i avisene, er for det meste bare lovprising av pengemaskineriet. "Dagens teknologi gjør oljebransjen ren!" er en typisk påstand, og de aller fleste lever i god tro på at norske oljeplattformer ikke slipper ut hverken olje eller annet skitt i havet, og at vi derfor ikke trenger være bekymret for dyrelivet der dett bores. Oljeplattformer har utslipp av kjemikalier og borevæske, og også olje. Senest 23. januar i år, hadde Statfjord C oljelekkasje på 23 kubikkmeter (23 000 liter) olje. De mørke hemmelighetene kommer sjeldent fram i lyset. Vil også anbefale artikkelen om et utslipp for 25 år siden, der naturen enda ikke har leget seg selv.
Petroleum er fossilt og vil ikke vare evig. Når det er snakk om oljeboring nær kysten, truer det både det biologiske mangfoldet (kaldtvannskorallrev), det marine økosystemet (fisk, hval og fugl) og arbeidsplasser innen fiskeri, friluftsliv og turisme. For å klare å kutte på klimautslippene, hjelper det ikke å pumpe ut enda mer fossilt brennsstoff fra bakken. Det er ikke snakk om å stoppe opptaket momentant, men heller la være å åpne nye felt i sårbare områder. I denne saken er det som regel snakk om penger vs miljø og klima. Og dere vet jo hvilken side jeg står på...
Kilder:
[1] http://nu.no/faktaark/olje-article2460-244.html
[2] http://www.pbl.nl/en/publications/trends-in-global-co2-emissions-2013-report
[3] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/tema/hav--og-vannforvaltning/kaldtvannskorallrev.html?id=415047
[4] http://www.framtiden.no/201308206207/aktuelt/energi/ny-rapport-avliver-oljemyte.html
[5] http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/12/17/bellona-anmelder-statoil-utslipp-pa-statfjord
[6] http://www.statoil.com/no/NewsAndMedia/News/2014/Pages/26Jan_Statfjord.aspx
[7] http://www.marefa-whaleresearch.org/
[8] Bildene er linket så langt det var mulig!
