Washington DC volume 1

Har ikke så mye mer å si, jeg. Enjoy!

Geit til Afrika

I fjor åpna jeg julegave på julegave i håp om å finne det jeg ønska meg. Spesielt håpefull ble jeg da jeg åpna konvolutter, for der kan det jo ligge lapper og sånt. Men jeg ble mer og mer skuffa for hver gave jeg åpna. Ikke fordi jeg ikke ble takknemlig. Ikke fordi jeg ikke trodde folk var glade i meg. Men fordi jeg følte at ingen hadde tatt ønskelista mi seriøst. Hvorfor var det ingen som trodde på at jeg ønska meg ei geit til Afrika i julegave??

Det er jo ikke en himla dyr gave. 250 kroner er mindre enn mange parfymer, billigere enn en smartphone. Det er bare litt dyrere enn en film på DVD. Og det var jo ikke sånn at jeg måtte ha ei geit. Jeg er glad i oliventrær også, som koster 150. Og kyllinger, som bare koster en hundrelapp. Geita er bare et fint symbol på en symbolsk gave. Det var det eneste jeg ønska meg i fjor. Og det er det eneste jeg ønsker meg i år også. (Eller donasjon til Røde Kors, Redd Barna, WWF eller annet hjelpearbeid. Det er fint).

Jeg trenger jo ikke noe nytt. Jeg ønsker meg ikke noe nytt. Et mer utdypende innlegg på hvorfor jeg ikke trenger noe nytt kan dere lese fra i fjor her, eller her fra i 2011. Jeg tror jeg forklarte alt som måtte forklares, og jeg orker ikke gjenta meg selv i det uendelige. For i dag skal jeg heller utdype geita litt.

Når du kjøper ei geit gjennom kirkens nødhjelp, vil ei geit bli gitt til en familie i Afrika. De får da tilgang på melk, kjøtt, skinn og naturgjødsel. Om de får geitekillinger på geita, må de gi de bort til andre familier i bygda, sånn at rikdommen blir fordelt på alle, og flere familier vil kunne få glede av geita som du kjøpte til den første familien. Jeg synes det er en himla flott ting å gjøre, så jeg oppfordrer alle til å kjøpe meg julegave i år. Hihi.

Washington DC

Y0 folkz! I'm back, og turen var superkul. Ida, Einar, de to lærerne og jeg lo mye, og vi fikk sett mye. Jeg filma mye og fotograferte litt. Dere får video om ikke så altfor lenge. Nå har jeg sett det hvite hus, Lincoln, Capitol Hill, Washingtonmonumentet, Vietnamkrigere og den store, kjente gravplassen. Dessuten har jeg besøkt Space & Air museum, naturhistorisk og amerikansk historisk museum. Og masse Starbucks. Alt det viktigste altså!



Og vet dere hva? I Amerika har de faktisk bare kjappmat. Vi gikk og gikk og gikk, og vi fant ikke en eneste ordentlig plass å spise. Vi endte opp på McDonalds, TBS og 'Refreshments'-boder for å overleve. Også Subways og Nandos, men de er iallfall forholdsvis okei. Jeg er nå veldig lei av wraps og fettete mat.



Konferansen var bra, for jeg fikk møtt utdanningsministeren og ambassadefolk. Forelesningene ble holdt av folk med doktorgrader, for det meste, så det var tungt stoff om ting som "hvordan forhindre terrorisme" og utdannelse på internett. Alle andre hadde dress, vi gikk i vanlige klær, vi. Jeg er iallfall bonde i byen, så det går fint.

// Bilder; Einar Dogger

Til Amerika

Jeg er snaaart på reisefot, på tur til Washington DC. Vi skal innom to hovedstader før vi er framme, men lørdag er min første dag i mulighetenes land. Enda jeg skal på langreise, så starta jeg ikke å pakke før i går. Og det er kreisi for meg å være. Først får vi et par dager på å bli kjent med byen, også skal vi være to dager på konferanse med alle de store gutta. Det er en internasjonal konferanse om cyber-stuff og teknologi og sånt! Jeg gleder meg, jeg!

// Bildene er linket

Australia, 2002 vs 2013

Vi besøkte mange av de samme plassene som sist vi var i Australia, bare se!

Dette er ved samme strand, men vi bytta plass!

Samme tre, samme jenter!

En smule blidere som 18 enn som 7!

Mer motebevisst enn før, kanskje, men akkurat like søt!