Singapore, Asia, Tellus

Siste destinasjon på familiereisen vår Down Under, var en todagersstopp i Singapore. Alle må mellomlande på ei sånn reise, så vi valgte Singapore over Bankok. Og på to dager måtte vi prøve å få sett mest mulig av det byen har å tilby. Her har dere en liten titt inn i byen og staten Singapore; kjente landemerker, byen både på dag- og natterstid med mer. Enjoyyy! (Ps se gjerne i HD så kvaliteten iallfall blir sånn noenlunde okei).

Siv sitt liv; volume høst

Livet har endra seg etter at det nye skoleåret kom i gang. Jeg har nå tre jobber; lørdagsjobb på lokalbutikken, bpu og støttekontakt; også er jeg ute hver helg (drikker fremdeles ikke alkis, synes vel ca det samme som før og før, bare at jeg nå synes det er fint at andre kan drikke og ha det gøy, så lenge jeg slipper å drikke). Det sammenlagt tar vel egentlig opp tida i ei jentes liv, sammen med sisteåret videregående.

Jeg har dessuten begynt å spille volleyball igjen (etter skaden i ræv'va i vår og fingerskaden fra volleyball) også går jeg på pilates hos fysioterapeuten. Den aller største forskjellen derimot, synes jeg, er at jeg nå har fått 27 nye venner (+/-, der de fleste skal være russ sammen med ST3A). Gutta (og Ida) er fra rundt om i hele landet, og de er supergreie og inviterer meg med på romlingsammenkomster. ("Romling" er en lokal term for en som går romteknologi.) Jeg liker å bli kjent med nye folk, spesielt når de er kule (les: initativrike, snakkesalige og interessante). Nå er det nok skryt. Om de ved et uhell leser dette, kan de jo bli høye i hatten, vet dere. Over til bildespææm. Siden jeg har oppdatert dere så lite i det siste og sånt:

Kjørte en (seks timers lang) roadtrip til Bodø på venninnetur. Barndomsvenninnene mine Sofie og Martine, også jeg da, var i sju forskjellige badstuer på velvære, dro på utestedet Kafka, så Ragnarok på kino og spiste på Peppes. Richard joina oss både på café og utelivet!

I Bodø møtte jeg Sindre på café. Han er superkoselig! Hvem blir neste blogger jeg møter, mon tro?

Vi ble den aller siste bilen til å få plass på ferga på tur hjem. Enda vi kom 15 minutter etter den skulle gått.

Samfunnsfaglæreren ba meg holde verdighetstale for førsteklassingene. Så jeg snakka om miljøvern. Det ble ganske bra til slutt, og jeg fikk mange tomler opp, klapp på skuldra og fine ord.

Jeg har fått meg kattevenn. Jeg ble rørt (og full av kattehår i nesa). Ja, også fikk jeg låne massasjestolen til Ingeborg da jeg var på besøk. Bortsjemt Siv.

Også har vi fått snø, da. Det er det folk snakker om i nord for tida, tror jeg. Så tenkte jeg skulle late som om jeg er normal. Snø er jo fint, det. Snart kan jeg gå på ski. Og synge julesanger... Hihi

Livet, folkens. Livet.

To Hobbiton

Vi dro til innspillingssettet til Hobbiten (og tidligere, deler av Ringenes Herre) - til Hobbiton; The Shire, Middle-earth. Utrolig flott plass, så jeg skjønner at regissør Peter Jackson forelska seg i den. Vi besøkte også Spellbound-grottene, som David David Attenborough gjorde, for å se glødemark. Også måtte jeg jo avslutte videoen med noen typiske New Zealand-dyr. Siste video fra Down Under, dette her. Tragiske tider, blunkesmiley.

Retten til selvbestemt abort

Diskusjonen blir aldri gammel. I 1978 klarte driftige damer å sikre seg retten til å bestemme over egen kropp. 38 år etter, og folk mener enda at samfunnet skal få bestemme hva kvinner skal gjøre med livet sitt. Fordi vi ved abort "dreper" et liv som kunne vært. Allerede i niendeklassen, hadde jeg tanker om temaet, da dog litt usikker. Fire år er gått, men som kvinne, som menneske og som feminist, sier jeg helt ærlig, at jeg er forkjemper for abort.

Jeg er ingen morder. Jeg er ingen hatefull person, kommunist, nazist eller terrorist. Jeg mener bare at kvinner skal få bestemme over egen kropp. Egentlig er det ikke flere argumenter å komme med. Det handler om likestilling. Menn kommer aldri til å havne i den problemstillinga - de kan stikke av og leve et liv etter egne ønsker. Kvinner kan ikke stikke av.

Det er vanskelig også for dem som tar abort, men ville det vært like tungt, om ikke samfunnet legger på jenter dårlig samvittighet fordi de tar abort? Fordi det forventes at de skal elske barn, bli mødre og vie hele sitt liv til å oppdra et annet menneske? Det er ikke alle som ønsker det, og det er ikke alle som har kapasitet til det. (Her kan det være snakk om så mangt: penger, tid, egne psykiske eller fysiske helseproblemer, både store og små).

Klart det er et liv etter 18 uker, og da er det kapabelt til å leve også utenfor en annen menneskekropp. Men det å kunne ta abort mens det enda er et foster, mener iallfall jeg er en rett som alle individer burde ha. Mange av de som er for abort, mener at det er for incestgravide, voldtekstofre, folk som er psykisk og fysisk syke og som har vanskelig for å ta vare på seg selv. Men ville det ikke også vært, som barn, fælt å vokse opp og vite at du ikke er ønsket? Og når man snakker om å ikke kunne ta abort, men heller adoptere bort ungen: finnes det ikke allerede nok barn i verden som trenger foreldre?

æ skjønne ikkje kordan det kan settes først, det som enda ikkje e, framfør en person som faktisk e. 

• Dette innlegget er himla bra, av Sukkerspinnet. 
• Også dette, av Fraülei. Litt provoserende må vi være!