Leoparden er løs

Han har blitt villere siden jeg sist hadde ham på visning. Jeg har fått spørsmål om hva flekkene på halsen min er for noe, både fra barn og gamle damer. En 25-åring spurte meg en dag om det var brannkopper. Nei, leoparder er ikke smittsomme. De gir bare zoologisk status.





Det heter psoriasis. SuperMarie har det, og hun har laget den fiiine metaforen om leoparden. Leoparder er egentlig ganske stilige. Men jeg tror han kjeder seg litt, for i blant får han raserianfall. Vil vel ha voksen-oppmerksomhet, stakkars. Raserianfall er ganske slitsomme, og det skjer jo alltid når jeg er fullt opptatt med å pumpe jern. Jeg tok ham med til hudlegen på mandag, men hudlegen sa ikke så mye om dyrestell. Han ga meg bare de samme reseptene som fastlegen min før har gitt meg, så det er vel sånn det må forbli. Det blir rart å skulle ta farvel med ham, om alle kremene fungerer. Men han kommer vel uansett tilbake for å hilse på i blant!

Livsmerker #2

Jeg har opplevd mye minneverdig (og enda mer skal, heldigvis, komme). Her er noen av merkene jeg har tatt opp gjennom livet. Andre merker jeg har, kan dere finne i her. Også denne gangen er alle bildene (og idéen til det hele) fra Lifescouts.com!




Fjelltur.

Som lita vokste jeg opp med søndagsturer, og da gikk ofte ferden opp på fjelltoppen som grenser til bygda. Jeg var ikke så sprek på den tida, så for å lure meg meg, måtte mamma og pappa bruke kjeks som gulrot. Nå derimot, koser jeg meg heller med den nydelige utsikta jeg får på toppen av et fjell!

 

Piknikk.

I filmer ser det så romantisk ut med piknik, derfor er det kanskje ikke rart at vi til stadighet har lyst til å dra maten med oss ut. Da vi var mindre, pleide vi å ta med oss pledd, saft, skive og i blant også noen kjeks. Så sykla vi et stykke en eller annen vei før vi koste oss med maten. Også sykla vi hjem igjen.

Svømming.

Jeg husker bestemor prøvde å lære meg å svømme i et basseng da jeg var fem. Svømming er gøy, så jeg synes egentlig det er litt kjipt at vi ikke lengre har svømming i skolen! Men stresset i garderobene savner jeg derimot ikke...







 
Fisketur.

Det er først de siste årene at pappa har skjønt at jeg ikke er så keen på fisking. Jeg liker å være i båt, og jeg liker å gå på tur - men det å sitte i ro mens man venter på at fisken skal bite på kroken, det har jeg ikke tålmodighet til... (Også må den sløyes etterpå, fisj).

Zoo.

Jeg har vært i både Edinburgh Zoo og Polar Zoo flere ganger, og også i Blair Drummond Safari i Skottland. Dyr er fine å se på og sånt, men har man sett én zoo, så tror jeg man har sett de fleste.

 Scrabble.

Vi har scrabble i hus, og jeg har spilt det, men det skjer ikke så ofte, for å si det sånn. Kanskje jeg har spilt det én gang. Kanskje to. Mon tro om det er på tide å gi det en ny sjanse?








Ri på hest.

Jeg synes egentlig mange hester er en smule skumle (akkurat som kyr). De er store og ville og hoppete. Men som lita red jeg alltid på hest når jeg var i Sverige på sommerferie. Det var stas, det.








Observatorie. 

Jeg har besøkt et observatorie i Sverige og et her hjemme. Eller, her hjemme var jeg i en oppblåsbar, fake stjerneballong, mens jeg i Sverige besøkte et teknisk museum der de hadde et eget stjernerom. Det går kanskje for nesten det samme?






Har dere disse merkene også?

The 8 truths

Ida vil jo så absolutt at jeg skal brette ut verdens sannheter for dere, så jeg får vel bare begynne med de som omhandler livet mitt, da. Here it goes:



Uno. Jeg elsker å være i godt humør, og da spesielt om morgenene. Et lykksalig liv tidlig på dagen passer ikke alle rundt meg, men de gangene jeg har prøvd å tøyle humøret, har jeg endt opp som den verste deppa-maniacen ever. Energien må ututuuut! Cheese!

Dos. Mye i samfunnet er ufattelig forkastelig. Som at vi skal bruke og kaste så mye som mulig. At det skal være en hobby å "shoppe" (jeg tror ikke man behøver så veldig mange personlige egenskaper for å bruke penger på ting man ikke trenger). Det er sinnsykt crazy at vi skal ødelegge naturen, fordi vi må ha nye bukser og sko hver uke. Og da helst klær som bare varer en vask eller to.

Tres. Jeg er veldig glad i sånn, 60-tallsmusikk. The Beatles og The Beach Boys spesielt. Synes de har fengende beats - me gustan los canciónes! Jeg føler meg så feelgood og glad når jeg hører på dem!

Cuatro. Jeg har ikke pleid å lese nettmagasiner, men jeg leser Oh Cherie. Det er så utrolig bra med en plass der man kan lese om andre ting enn mote, sminke, slankehysteri og pengebruk.



Cinco. Dere har sikkert skjønt det, men jeg er feminist, jeg. Selv om vi har det kjempebra i Norge, blir jeg superirritert når gutter kommer med slebrige kommentarer om at jenter er det "svake kjønn", hører til på kjøkkenet, er i veien, er dummere enn gutter blablabla. Noen må jo gi dem en på tygga - om det så skal være meg! (Og enda mer irritert blir jeg, når jenter sier at feminister ikke trengs. Nei, for da ville jo selvsagt du fått lov til å uttale deg i offentligheten, ja.)

Seis. Jeg er svak for cookies og kinder maxi, men bare på lørdager. Er veldig flink til å begrense lørdagsgodt til lørdager. Jippi!

Siete. Det siste halvanna året har vært sosialt tungt, fordi det sjeldent har vært noen som har tatt initiativ til å finne på noe med meg. Jeg er jo en himla sosial person, men det bor ikke så mange på min alder her i området lengre. I blant har jeg følt meg ganske ensom, fordi jeg har tenkt at jeg ikke har noen som setter meg først. Jeg har venner, og travle tider kommer og går; det er vel sånn for de fleste. Det aller viktigste er vel at jeg setter meg selv først, er det ikke?

Ocho. En eller annen gang skal jeg kunne si at jeg har besøkt både Sør-Amerika, India, Italia, Hellas, Spania, Frankrike, Irland, Karibien og diverse land i Afrika.. Det er så mange kulturer og plasser jeg har lyst til å se!

Del gjerne noe, dere også! Tror jeg så skulle utfordre åtte andre til å fortelle om sine sannheter. Tar dere utfordringa, jenter? Johanne, Kathrine Louise, Marlene, Eva Beate, Jeanette Marie, Katrine Ü, Ragnhild og Sigrid.

Chilla'n i kufjøsen

Begge foreldrene mine har vokst opp med stor interesse for gårdbruk, og de har også utdanning innenfor området. Selv har jeg derimot ikke syntes stort om det, sett bort fra nyfødte grisunger, lam og kalver. Jeg har ikke vært i noe fjøs siden jeg var lita, da pappa tok lillesøster og meg med på jobb. Bildene i dag er ikke fra min egen opplevelse, for jeg prioriterte læringa foran bildebevis denne gangen. Historia er likevel like sann - jeg var i kufjøsen til Daniel i går! 



Kompisen min, Daniel, har hatt fjøs med kyr så lenge jeg har kjent ham, men det har faktisk ikke falt meg inn å besøke den. Det tok meg nærmere 12 år å finne ut at det kunne være veldig lærerikt å se hva som egentlig skjer i en kufjøs. Jeg har trådt fot blant kyr før, men ikke med noen annen hensikt enn å komme seg ut av bygget, og da helst fortest mulig. De få gangene dette har skjedd, har jeg vært rimelig nervøs for at kyra skulle angripe. Dere vet; røyk ut av ørene og laserlys til øyne.



Det første jeg gjorde da jeg kom inn, var å tre inn i en oransje kjeledress og fiiine, grønne støvler. Melkeslanger ble vasket, også gikk vi inn til dyra for å vaske spenner. Daniel gjorde jo egentlig alt arbeidet, mens jeg så på. Men jeg vaska av jurene til ei ku, jeg prøvde å melke for hånd, jeg satte på melke-sugekopper, snakka med fjorårets kalver og hjalp å spre siloen. Andre ting Daniel måtte gjøre, var å gi dyra kraftfor, skrape skit ned i avlukkene, rense og skylle melkeutstyret og sjekke at alt sto bra til der inne.



Jeg spurte ham om alle de tingene jeg kom på å spørre om; hvor mange år, hvorfor ditten, hvor mange datten, hva skjer her og når skjer det der. Nå vet jeg hva bøndene gjør for at jeg skal få melk på bordet, i detalj! Det er en egen sjarm med fjøs - kanskje spesielt når man ikke må dit hver dag.

/Bildene er linket

For tida...

... Har jeg små bokser kosemat med meg på skolen; for å holde blodsukkeret stabilt og magen fornøyd, mens jeg jobber hardt med skolearbeidet.




... Har jeg utstilling på skolebiblioteket, med noen av yndlingsbøkene mine. Skrev en liten anbefaling på hver bok. Det ble ganske fint!




... Kjører jeg bil i blant, men i dag tok pappa over rattet fordi det var tryggest. Vi brukte en og en halv time hjem, og kjørte i førstegir (nesten så, iallfall) alle de tre milene hjem.

Livsmerker

På youtube kom jeg over "Lifescouts", nettopp starta av Alex Day, som går ut på å samle pins for ting du har opplevd i livet. Idéen med det hele, er at vi alle skal ut i verden å oppleve livets store og små eventyr. Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om de jeg har tatt opp gjennom livet (helt uten å være klar over at jeg i dag skulle få en pin for det!) Det kommer mest sannsynlig flere slike innlegg senere, for dette er bare noen av dem. Hvilke har dere?

Kjøre bil.

Kanskje jeg ikke trenger påpeke det, men jeg har kjørt en del, både før og etter jeg tok lappen på tirsdag. (Men jeg har også tatt mye buss i løpet av livet. Hei kollektiv transport, lommebok og natur!) Og hei, takk for alle gratulasjoner, folkens!

Se soloppgangen.

Her i nord varierer tidspunktet på når sola står opp, så jeg har sett soloppgangen både i sekstida og så sent som klokka 12. Jeg er kanskje et A-menneske, men om sommeren er jeg ikke akkurat "oppe før sola", for å si det sånn.

Skyte med pil og bue.

Dette fikk jeg prøve da jeg var på leirskole i syvendeklassen. Jeg tror ikke jeg ble noen Brave, men jeg har da prøvd det også. Det var kaaanskje ikke noe supertrekk å blande venstrehendt-bue med høyredominante øyne... (En dah blir jeg Robin Hood, skal dere se!)








Hjerte- lungeredning.

Barneskolen lærte meg mye, og en av tingene var 30-2. Jeg tror Staten slutta med det like etter de begynte, men vi fikk iallfall hver vår livløse øvingsdukke ved navn Anne. Gutta mente derimot den var god til andre ting enn å øve på gjenopplivning. A-hem...

Svømme med delfiner.

Da jeg var syv, svømte jeg med delfiner i Australia. Det høres mer idyllisk ut enn det var, for jeg fikk ikke en gang lov til å stryke på dem. (Grunnet sykdom og sånt. Vi ville jo ikke at de stakkars dyrene skulle spises av hai.)

Ha kjæledyr.

Vi har hatt mange kaniner opp gjennom årene (ganske sikker på at tallet er fire), og nå har vi en hund. Hun heter Freia og er skikkelig lat. Også røyter hun noe inni granskau'en.

Se Big Ben.

Den så vi for snart to år siden, da mamma, pappa, søsters og jeg prøvde oss som turister i London. Kult nok, men jeg tror vi trives best på mer landlige områder.

Hest og kjerre.

Klassen vår på barneskolen fór på tur i marka, og for å komme oss oppover, fikk vi sitte i kjerra bak en hest. Dette grunnet at ei av jentene hadde hest, så faren hennes tilbød oss opplevelsen. Tror vi var i ekstase hele veien opp!





/ Alle merkene er fra http://lifescouts.com/
  Inspirasjon til innlegget fra Charlie McDonnell